– Vi setter aldri ut smolt i januar igjen

Kjell Lorentsen har gjennom de siste 41 årene vært en stor bidragsyter for å bygge opp oppdrettsvirksomheten i Nordland, og særlig da i Salten-regionen. 66-åringen har stor tro på landbasert oppdrett, og var derfor tidlig ute med anleggsplanene for Gigante Salmons anlegg på Rødøya i Nordland.

Mange havbruksselskaper under ett tak

LandbasedAQ møter Lorentsen i Sjøgata 21 i Bodø, der datterselskapet Salmon Center har etablert visningssenter for laks, og kontorfellesskap.

– Det er rundt 34 ulike firma i de marine næringene som leier kontorer hos Salmon Center, derav også vi i Gigante Havbruk. Dette «havbruks-clusteret» ser jeg på som veldig nyttig hvor man kan dele erfaringer og samarbeide, sier han.

Lorentsen forteller at han har hatt det samme hjørnekontoret i femte etasje siden 1993, og trives godt i sentrum av Bodø.

– Jeg pleier å starte dagen klokken syv, og har ingen møter før klokken ni. Da får jeg gjort litt administrativt arbeid før møtene settes i gang.

Lorentsen har stor tro på landbasert oppdrett og påpeker at selskapet var derfor tidlig på avtrekkeren på satsingen innenfor dette området.

– Landbasert oppdrett gir mange flere fordeler sett mot sjøbasert, ettersom man slipper lakselusbehandlinger, rømninger og vi får vi et krav om rensing. Jeg tror kravene til fiskevelferd blir bare sterkere og sterkere i årene som kommer.

Lorentsen tiltrådte i sjefsrollen igjen 19. mars som CEO i Gigante Salmon, etter at tidligere CEO Helge EW Albertsen måtte gå etter gjentatte kostnadsoverskridelser.

– Jeg føler at dette selskapet har bruk for en leder nå, og det blir feil av meg å si at jeg skal fratre den stillingen om et år eller to. Jeg skal være der til vi har fått dette i god drift, det er min plan. Om det tar et halvår, ett år, tre år, det får vi bare se.

– En byggeplass

Anleggsarbeidet på det landbaserte lakseanlegg i Rødøy kommune i Nordland er i full gang og Lorentsen forteller han er ute på anlegget minst en gang i uken for å følge opp utviklingen.

– Hele anlegget står ferdig første halvår 2025, men allerede i januar startet vi prøveproduksjonen i det ene ferdigstilte bassenget, som har tre lengdestrømskar. Anlegget er en byggeplass, og per nå har vi ett basseng i drift med en testproduksjon med 160 000 fisk, og mengden fisk og kar vil vi øke etter hvert som byggingen ferdigstilles mer og mer.

Emisjon

Selskapet har nylig gjennomført en emisjon. Denne påpeker Lorentsen styrker finansieringen av utbyggingen i Rødøy med en finansieringsramme på 995 millioner kroner.

– Vi er glade for å ha gode, langsiktige investorer på lag, både lokale og nasjonale. Dette er en anerkjennelse for konseptet vårt. Organisasjonen vår har solid kompetanse og erfaring, og gjør en fantastisk innsats. Resultatet ser vi allerede, fisken trives i anlegget, vokser og spiser godt, legger Lorentsen til.

Selskapets største eier Gigante Havbruk AS, hadde før emisjonsåpning tegnet seg for aksjer opp mot 130 millioner kroner.

Flere andre eksisterende aksjonærer hadde også forhåndstegnet seg. Styret planlegger nå å gjennomføre en reparasjonsemisjon for øvrige aksjonærer, melder selskapet i en børsmelding.

Ukentlig helsesjekk

Hver uke på anlegget på Rødøy utfører de ansatte en grundig helsesjekk av fisken, som gir dem verdifull informasjon om laksens utvikling.

I sjekken undersøkes de samme punktene på laksen hver eneste uke, på den måten avdekker de om det er noen endringer i fiskens helse som må fikses.

Selskapet undersøker også om det er lus på fisken, om den har sår, finneslitasje, øyeproblemer, om det beskyttende slimlaget er tjukt og godt, og om det er noe annet som er verdt å merke seg. Til slutt blir hver fisk målt og veid.

– Fisken er nå godt over 350 gram i snitt, men noen fisker er mindre og noen er større. Vi forventer å starte slaktingen i løpet av 2. kvartal 2025, opplyser Lorentsen.

Det store bildet

På Gigante Salmons anlegg skal det bygges tre basseng, der hvert av dem har tre til fire lengdestrømskar.

– Når vi er ferdig vil det være 140 000 kubikk med oppdrettsvolum på land, der vi vil få ti inntaksledninger som hver er 2,5 meter i diameter og hver pumpe veier seks tonn.

Hver pumpe leverer i snitt 270 tonn vann inn i anlegget per minutt, som tilsier at de får inn 2,700 tonn når alle pumpene går.

– Dette er en veldig stor mengde vann, for en stor brønnbåt kan fylles på bare ett minutt. Vi har valgt å gå for en løsning med stort volum på land og mye vann. Det som skiller oss fra andre er at vi har valgt lengdestrømskar istedenfor runde kar. Dette har vi valgt for å få en god vannhastighet, som er lettere å få til i lengdestrømskar. Men samtidig så beholder vi karet, slik at hvis en fisk ikke vil stå i sterk strøm i lengdestrømskaret, så har den mulighet til å slippe seg ned produksjonsbassenget. Men vi ser at fisken trives og liker mye strøm, sier han.

Lorentsen påpeker at løsningen de har valgt, har gjort at de greier å bygge et veldig stort anlegg for 995 millioner.

– Hadde vi valgt andre løsninger, så hadde det dette vært en investering på alt fra to milliarder og oppover, men med samme kapasitet som vi har nå.

Lorentsen påpeker at det viktigste de har sett til nå, er at fisken trives i anlegget.

– De vanlige tingene med avløp, vann inn og ut fungerer også godt, og vi har bygget anlegget med tre atskilte smittesoner. Hvert basseng er en smittesone, som har eget vann til og vann fra. Hver smittesone blir brakklagt en gang i året og karene har produksjonssyklus på 11 måneder, og en måned braklagging. Måneden det er brakklegging, så pågår det vasking, desinfisering og ikke minst tørking.

Lorentsen mener de har en god plan på biosikkerhet.

– Selv om vi driver på land, så vil vi være utsatt for både virus og bakterier. Så da er brakklegging og nedvask det beste tiltaket, presiserer han.

Gradvis utbygging

Selskapet har fått en stor tillatelse på 13 731 MTB, og hvis man deler tillatelsen på en standard sjøtillatelse tilsier det hele 17 tillatelser.

– Vi har en produksjonstillatelse på rund fisk på 20 000 tonn, som vil gi 16 000 tonn sløyd fisk når anlegget er fullt operativt om noen år, opplyser Gigante-sjefen.

I august i år setter selskapet ut 1,1 millioner smolt, som er en tredjedels produksjon.

– Neste år på samme tid setter vi ut 2,2 millioner smolt og året etter 3,3 millioner smolt, og da vil vi kunne få kapasitetsutnyttelse. Den første fisken som slaktes ut blir høsten 2025 og deretter vinteren 26. Vi tar en gradvis utbygging, forteller han.

Lorentsen påpeker at det som er litt fint å se, er at de har lønnsomhet selv på en tredjedels produksjon.

– Fisken som var ca. 100 gram, er nå ca. 350 gram, og man må i tankene at det var 3,7 grader da vi satt den ut. Nå er gradestokken over ti grader, men vi har en god utfôring på fisken, sier han.

Sykdom og dårlig smoltifisering

Selskapet legger bak seg et kvartal som Lorentsen mener har vært både spennende og utfordrende.

Smoltmottak i slutten av januar startet selskapets operative drift, hvor de fikk to leveranser med til sammen 640 000 smolt. Under andre leveranse ble det umiddelbart registrert en del dødelighet, og fiskehelsetjenesten ble kontaktet for inspeksjon av fisk og anlegg. Den forhøyede dødeligheten ble også meldt Mattilsynet.

Dødeligheten ble høy med hele 480 000 døde smolt, og selskapet har per dags dato 160 000 fisk i en testproduksjon igjen i det ene bassenget som er i drift.

Gigante Salmon-sjefen forteller årsaken til dødeligheten skyldtes i all hovedsak dårlig smoltifisering kombinert med underliggende smitte, transport, tidspunkt for utsett og sjøtemperatur.

– Etter et smoltusett som ble svært utfordrende, har vi på tross av betydelig tap av fisk, hentet svært viktige erfaringer som tas med videre. Driften justeres med nye løsninger for en mer effektiv drift, og forberedelsene til høstens utsett er i gang, forteller han.

Han påpeker at de definitivt aldri kommer til å sette ut fisk i januar igjen.

– Jeg kommer aldri til å sette ut en 80–100 gram mer i slutten av januar på 3,7 gram mer for å si det slik. Det var viktig for oss å komme i gang med et prøveparti, men jeg kommer aldri mer til å sette ut fisk på denne tiden.

– Mye feiling og læring

Matfiskanleggene på land er nye anlegg, og Lorentsen mener det er mye læring og feiling de første årene.

– Starten var krevende, men vi har høstet mye og verdifull erfaring med anlegget. Det blir en del barnesykdommer som man må luke ut og teknologien tar en tid å kjøre inn. Det er avdekket noen utfordringer som krever tiltak både på kort og lang sikt, men fellesnevneren er at det kan løses. Utfordringene er knyttet til slam, dødfisk og renhold. Det er tatt i bruk ROV for slamoppsamling og opptak av dødfisk, og det arbeides med en permanent løsning som er enklere og mindre arbeidskrevende.

Lorentsen forteller han alltid er i godt humør når han reiser fra sitt ukentlige besøk på Rødøy.

– Jeg liker å se fremgangen på byggingen og at fisken vokser og trives godt i anlegget. Nå jobber vi mye med optimalisering og finne autonome løsninger for rengjøring av karene, slamoppsamling og dødfiskopptak.

I dag kjører selskapet en ROV som tar opp dødfisk og slam. I tillegg har de et vasketeam som vasker veggene med vanlige vaskeskiver.

– Dette fungerer fint, men er veldig arbeidskrevende. Så vi jobber for å finne et autonomt system som gjør de her tre operasjonene i ett, og her er vi med på seks ulike delprosjekter og håper å finne den beste løsningen, forteller Lorentsen.

Fokus på flere fôringspunkter

Foruten utfordringer med slam, dødfisk og renhold i karene, har mye oppmerksomhet ifølge Lorentsen vært rettet mot fôringssystemer og oppfølging av dette.

– Fisken fôres nå kombinert, gjennom fôringsanlegget på flåten, håndfôring, og håndfôrings-automater. Denne kombinasjonen fungerer godt og fisken har god appetitt, legger han.

Gigante Salmon har også fått gode resultater på et fôrprosjekt der har samarbeidet med Skretting om.

– Vi har etablert et fôr som har en lengre synkehastighet sammen med fôrprodusenten, og vi ser at vi må ha mange fôringspunkter. Siden det er store lengdestrømskar vi bygger på cirka 200 meter, blir det viktig at vi fordeler fisken utover i karene med flere fôringspunkter, forteller han.

Lorentsen er veldig fornøyd med løsningene de har valgt med tanke på vannkapasitet og pumpeløsninger, og særlig den stasjonære flåten som inneholder alt av fasiliteter de trenger.

– Her har vi fôrlager, kontorer, lunsjrom og teknisk rom, samt alt vi trenger for våre ansatte. Den ligger forankret ved sjøen og skal være her når anlegget står ferdigstilt også, påpeker han.

Selskapet har lagt opp til det er at det skal være 15 ansatte på lokaliteten. På hvert skift så er det en elektriker, en maskinist, en røkter og en teamleder.

– Det er fire ansatte på plass på øyen i det daglige. Lokalitetsleder/plassjefen jobber mandag til torsdag, og vår tekniske sjef bor på Rødøya, det samme gjør HMS-sjefen vår. Totalt er det ni personer som jobber og driver anlegget, så kommer de som jobber med byggeaktivitet i tillegg, opplyser han.

Vaksine

Mange oppdrettere i nord sliter med vintersår og Moritella, og Lorentsen sier at vaksinen de hadde før fungerte lenge, men så stoppet det opp.

– Jeg tror at skal vi få bukt med vintersår må det komme løsninger ved hjelp av en mer effektiv vaksine som virkelig fungerer, for per dags dato har man ikke en med god nok effekt. Vi er spente på å se hvordan den nye vaksinen som er kommet vil fungere, vi håper den vil gi god effekt.

Ved at selskapet produserer laksen på land, gjør dem mindre utsatt for vintersårdannelse ettersom de ikke vil ha hyppige lusebehandlinger.

– Anlegget vårt er også rømningssikkert, den eneste faren for rømming er med brønnbåt leveranser, der et rør kan bli ødelagt eller noe skjer, så når du tar inn fisk og leverer fisk, har vi beredskap og planer for å kunne håndtere en slik situasjon.

Vil være mer ute i felten

Lorentsen sier at arbeidshverdagen for tiden er litt spesiell, med tanke på at han har to funksjoner.

– Det viktigste for meg fremover er å gjøre en god jobb som konsernleder i Gigante Havbruk og CEO i Gigante Salmon, der vi gjør de rette valgene som gir lønnsomhet og stabil drift.

– Hva føler du er viktige egenskapene når man skal lede et stort konsern med mange ulike selskaper og ansatte?

– Det er nok mange ting, men noe av det viktigste er å få folket med deg, og hvordan man behandler dem. Som leder er det viktig å prestere og jobbe hardt. Den største utfordringen som en leder har, er nok å ha tid til alt. Jeg må innrømme at noen ganger i hverdagen må jeg si at jeg føler at verden tar litt tak i meg. Det blir mange timer bak PC-en og sånt, og mange møter.

For Lorentsen er det svært viktig å være ute på anleggene og være operativ.

– Det må en leder prioritere, sier han.

– Føler du at du skulle gjerne gjort mer av den typen ting?

– Ja, det syns jeg. Jeg har dårlig samvittighet, nesten hele tiden, for jeg føler jeg er for lite ute på anleggene våre. Men jeg er en gang i uken ute på vårt landbaserte anlegg som er under bygging, og ellers rundt på våre andre anlegg ved behov, sier han avslutningsvis.