Slik er planene til EcoFishCircle

Nesten så langt sør du kan komme i Norge, innerst på en svær industritomt, med hauger av sprengt stein som gir den besøkende følelse av å være i en labyrint, ligger pilotanlegget til EFC (EcoFishCircle). Stedet heter Hausvik og ligger utenfor Lyngdal, noen kilometer i luftlinje fra Lindesnes.

Her har to runder med hver ca. 10 tonn laks i RAS blitt kjørt, begge ganger med suksess.

Det gir den nødvendige selvtillit når datterselskapet Lista Laks AS skal ut i markedet og hente penger til bygging av et kommersielt matfiskanlegg på tomten til Lista fly- og næringspark. Selskapet fikk nemlig rett før sommeren tillatelsen fra Agder fylkeskommune til å kunne produsere årlig 6000 tonn laks.

LandbasedAQ har tatt turen til pilot­anlegget for å få en oppdatering på tekno­logien.

– Vi er helt på slutten av denne batchen. Fisken er nå nådd ca. 4 kg, og vi slakter den ut til helgen, sier Mats Staddeland. Han er teknologiansvarlig i selskapet, og har en bachelor i havbruksdrift og ledelse fra Nord Universitet, og master i akvakultur fra NMBU–rettet mot landbasert oppdrett. Han kommer opprinnelig fra Flekkefjord, noen mil lenger vest.

Han har allerede opparbeidet seg en god erfaring fra både settefisk- og matfiskanlegg, både gjennomstrømming og RAS.

– Teknologien som vi her utvikler er unik, og den virker veldig bra. Vi har kun hatt 1,4 % dødelighet under produksjonen. Medregnet dødeligheten under transport av smolten hit, er totalen på 2,2 % fra fisken forlot settefiskanlegget, sier han.

Pilotanlegget

Innmaten i bygget som huser pilotanlegget, består primært av en tank på 10 meter i diameter, med 180 kbm oppdrettsvolum, der 3000 laks svømmer rundt.

– Grunntanken er at vi ønsker å bruke anlegget her til å teste i liten skala og hente driftserfaring, før vi oppskalerer på Lista, forklarer Staddeland.

Han sier det spesielle med EFC sin teknologi er at oppdrettsenhetene et kommersielt anlegg skal bygges opp av, er separate og standardiserte.

– Kan du drifte én enhet, kan du derfor drifte alle. Det at vi også skal produsere fisken i enheter som ikke er tilkoblet hverandre, betyr at får du sykdom i ett kar, så skal ikke det spre seg til neste kar. På den måten tar du ned biorisikoen i anlegget betydelig, sier han.

Samtidig så er RAS-teknologien litt annerledes enn et tradisjonelt anlegg.

– Vannbehandlingen er integrert langs eller i karet, som betyr at avstanden fra et vannbehandlingstrinn til oppdrettsvolumet er kort: Det reduserer både trykktap gjennom rør, men forenkler også forflytning av vann.

I konseptet benyttes propellpumpe til forflytning av vann, fremfor for eksempel sentrifugalpumpe. Vannet løftes heller ikke.

– Det reduserer energiforbruket be­traktelig, påpeker Staddeland.

Han mener et energiforbruk på mellom 5 og 9 kWh per kilo fisk produsert, er en gjennomsnittlig bransjestandard.

– Vi ligger godt under, og vi jobber for å redusere enda mer, sier han.

Man benytter seg også av varmepumpe til å både varme og kjøle vannet, avhengig av sesong.

– I vinter var det svært kaldt her på Sørlandet, og vannet i karet gikk ned mot 4 grader. På somrene kan det jo bli tilsvarende veldig varmt. Så på anlegget som skal bygges på Lista må vi ha god kapasitet både på oppvarming og kjøling.

Han mener det aller viktigste er at fisken ikke produseres på for høy temperatur.

– Til tross for den kalde vinteren vokste fisken bra. Jeg klarer heller ikke se noen betydelig forskjell på om vannet holder 10 eller 12 grader, jeg vil heller si at den presterer bedre på 10 grader gitt nåværende fiskestørrelse, sier han.

Vannet som kommer inn i anlegget innhentes på 80 meter ute i sundet, og blir filtrert gjennom et UV- og sandfilter. I tillegg mikser man inn ferskvann så saliniteten kommer under 25 promille.

– Vi har sett at full sjøvannsstyrke gir irritasjon som kan føre til sår i hud. Da vi tilsatte ferskvann forsvant irritasjonen. Min anbefaling er derfor at ferskvann må være med i beregningen av slike anlegg.

Smolten de har brukt i produksjonen har vært lokal. Det er den saktevokste smolten til Sørsmolt som brukes.

Fôret er Polarfeed sitt «Laksens valg» som har mindre fett, og minner derfor mer om dietten til en villaks. Det har mer marine råvarer og mer protein, og det er ikke noe soyaprotein. Fettinnholdet er 26–30 %, mot 35 til 38 % i et standardfôr.

To produksjonssykluser

Så langt har de kjørt to produksjonssykluser, og man har fra disse dokumentert mange gode data.

Fisken i den siste produksjonen ble satt inn 22. august 2023. Da var den 100 gram. Nå i midten av juni har den vokst til 4,0 kg.

– Det er jo en produksjon vi er veldig stolte av, som har gått over all forventning.

Han presiserer imidlertid at det viktigste ikke primært er tilvekst, men at fisken har det bra.

– Det har vi dokumentert gjennom regelmessige stressmålinger helt frem til maks tetthet. De målingene viser et stressnivå-verdier målt hos Fishlab, som er tre til fire ganger lavere enn det som er normalt i sjø, sier han.

– Det gjenspeiles i en lav dødelighet på 1,4 % og at fisken har vokst bedre enn forventet. For når fisken har det bra, kommer også veksten av seg selv, legger han til.

Han sier de også planlegger å analysere store mengder data fra produksjonen vha. KI.

– Dermed kan vi forbedre produksjonen ved at KI oppdager sammenhenger vi mennesker ikke klarer å se.

Teste ut sjøørret

Fisken skal utslaktes få dager etter LandbasedAQ besøker fasiliteten. Da vil man gå i gang med å klargjøre for en ny batch etter sommeren. Men da blir det ikke med laks.

– Da planlegger vi å sette inn sjøørret–Salmo trutta–som et alternativ. Med laks har det jo gått bra to ganger, så nå må vi prøve noe nytt, sier Staddeland.

Man starter også opp forprosjektering på en ny modul i fullskala størrelse, som skal testes samme sted.

Den blir dermed 20 meter i diameter, og vil holde 1750 kbm oppdrettsvolum. Med andre ord, dobbel så stor diameter, og ti-gangen i volum.

– Det blir neste trinn i vår oppskalering før et fullskala-anlegg til Lista Laks.

Søker investorer

Det anlegget var det på intervjutidspunktet Smiljana Divjak, som i kraft av å være daglig leder i EFC, som hadde hovedansvaret for å etablere. Forretningsutvikler Daniel Jakobsen har i ettertid tatt over som daglig leder.

– EFC er jo et teknologiselskap. Og tanken er at vi skal levere teknologi til resten av verden for produksjon av landbasert matfisk. Men vi skal også sette i gang med å utvikle Lista Laks som skal benytte denne teknologien i et fullskala anlegg, sier Divjak.

Les også:

Ny administrerende direktør i EcoFishCircle

Den prosessen er man godt i gang med.

– Vi har startet dialogen med investorer, men ønsker flere velkommen, så det er bare å ta kontakt for å snakke med oss, sier Divjak.

Parallelt med investorsamtaler, pågår det også en detaljregulering av anlegget på Lista.

– Planen er å bruke neste år (2025) på å gjøre prosjektet ferdig og skaffe kapital. Selv om tillatelsen er på 6000 tonn, så ser vi at dette kan bygges opp trinnvis, der man bygger videre ut når man tjener penger på den første fasen. Fordelen med teknologien er at den er veldig fleksibel, det reduserer finansiell og biologisk risiko, mener Jakobsen.

Flere andre aktører med planer om å bygge landbaserte matfiskanlegg har kommunisert at produksjon av postsmolt kan være en mulig delstrategi på vei til målet om stor fisk. Tanken er de ikke fremmede for.

– Å produsere postmolt er helt klart noe teknologien er egnet til. Når det kommer til anlegget på Lista, er nok det best egnet til matfiskproduksjon. På tomten på Lista fly- og næringspark er det forholdsvis langt til kai. Derfor vil en utskiping av levende fisk kunne bli komplisert, sier Divjak.

Laksen som produseres på Lista vil bli slaktet på stedet.

– Vi ser for oss at det skal kunne gå ut en lastebil for dagen med slaktet fisk ved full produksjon på 6000 tonn i året, legger Jakobsen til.

Derfra er det kort vei til Kristiansand der det går hyppige avganger med ferge til Danmark. Da er det europeiske markedet bare timer unna.

– En av fordelene med landbaserte anlegg er at de kan produsere nær markedet. Det kan vi med vår plassering, sier han videre.

Den geografiske plasseringen til planlagte, kommersielle 6000-tonns anlegget til Lista Laks omtrent på sørspissen av Norge, gjør veien til Danmark, og dermed Europa, kort. Bildet er fra Korshavn Rorbuer, en klassisk Sørlandsperle i kort nærhet til pilotanlegget. Foto: Pål Mugaas Jensen.

Sirkulært

Anlegget skal bygges med fokus på sirkulære verdikjeder, som vil gi mange positive effekter.

Et søsterselskap til EFC er Gas2Feed, som skal produsere protein ut fra CO₂.

– De skal kunne fange CO₂ både fra fiskens respirasjon og fra andre kilder, som for eksempel biogass.

CO₂ fanget fra oppdrettsanleggene fôres til mikroorganismer som omdanner dette til proteiner. Proteinet kan igjen benyttes som ingrediens i fiskefôret. På denne måten kan man erstatte soyaproteiner, som er den største bidragsyteren til CO₂-utslipp i norsk lakseoppdrett.

Gründeren bak alle selskapene, Terje Mikalsen, er også hovedinvestor i børs­noterte HydrogenPro, som produserer hydrogen. I den produksjonen er oksygen et avfallsstoff som også kan benyttes i oppdrettsvirksomheten. I tillegg brukes hydrogen som hovedkomponent i proteinproduksjonen.

For Smiljana Divjak er dette en viktig del av motivasjonen.

– Hele prosjektet er veldig spunnet rundt de marine muligheter vi har i Norge og i landbasert oppdrett kan man virkelig utvikle sirkulære konsepter.

Hun påpeker at landbasert opp­drettsproduksjon i bunn og grunn er prosessindustri og matproduksjon, som er noe man har mye god kompetanse på i nærområdet til Lista Laks.

– Norge er verdensledende på fiske­oppdrett, derfor er vi svært godt posisjonert for å utvikle oppdrett på land i Norge, men også kunne eksportere teknologi til resten av verden.

Og at man holder på med noe som også andre synes er interessant, er utvilsomt.

– Vi får mange henvendelser fra unge som både er nysgjerrige på hva vi holder på med og som har lyst å jobbe med oss. Det ser jeg på som et kvalitetsstempel, avslutter Divjak.