– Nytt regelverk vil få utilsiktede virkninger
I et høringssvar uttaler rådgiverveteran innen akvakultur, Jonny Nikolaisen, seg kritisk til forslaget til nytt landbasert regelverk. Han mener det vil disfavorisere andre arter enn laks og ørret.
Jonny Nikolaisen har sendt inn sitt høringssvar som
privatperson, men har ifølge sin nåværende arbeidsgiver, Advansia, mer enn 25
års erfaring med planlegging, design, prosjektledelse, opplæring, oppstart og
drift av ulike typer akvakulturanlegg. Han har tidligere jobbet som spesialrådgiver
i Akvaplan-niva og har tidligere vært daglig leder i fire oppdrettsselskap,
samt bidratt til utviklingen av standarder og reguleringen innen akvakultur i
inn- og utland.
Hans hovedkonklusjon er at før det iverksettes noen
forskriftsendringer må det tas en helhetlig vurdering av hva akvakultur er.
– Slik forslagene foreligger i høringen vil det føre til en ytterligere reduksjon i innovasjon og konkurransekraft for norsk akvakulturnæring. Forslaget vil slik det er fremlagt få utilsiktede virkninger for andre arter enn laks og ørret, skriver han.
– Stor hemsko for innovasjon innen akvakultur
I høringen foreslås det endring av laksetildelingsforskriften § 7–2. Hensikten med endringen er ifølge NFD å klargjøre skillet mellom akvakultur på land og i sjø, ved å stille krav til plassering av landanleggene.
Av høringsnotatet fremkommer det følgende forslag:
7–2 første ledd skal lyde: Det kan kun gis tillatelse til akvakultur på land dersom anlegget ligger på fast grunn eller utfylte masser på område ikke dekket av vann a. på en bestemt lokalitet, og b. enten til
- akvakultur av settefisk,
- akvakultur av matfisk, eller
- akvakultur av stamfisk
– Her kommer man inn i på nye tolkninger. Sett opp mot kapittel 5. Akvakulturtillatelser i ferskvann. Vil det si at et anlegg i ferskvann bare kan produsere 350 tonn mens et anlegg som produserer på land med sjøvann kan produsere vesentlig mere. Hva med anlegg som bruker både ferskvann og sjøvann i produksjon?, spør Nikolaisen.
Han mener høringen gjenspeiler langt på vei en snever tolkning av akvakultur.
– Denne snevre tolkningen gjelder ikke bare Laksetildelingsforskriften, men er gjennomgående i det meste av norske lover, forskrifter, standarder og veiledere. Disse er langt på vei laget for «lakseoppdrett» og er til stor hemsko for innovasjon innen akvakultur. Det bør derfor innrettes mekanismer som muliggjør småskala forsøk for nye aktører. Utviklingen i dag går mot en lukket akvakulturnæring.
Han hevder norsk akvakultur langt på vei er definert av store lakseoppdrett langs kysten.
– Om vi skal legge til rette for akvakultur så må vi passe på at lovgivningen/reguleringene klarer å ta høyde for at vi har behov for små innovative foretak samt forskning for å en diversjon av akvakulturnæringen, skriver han og rekker frem følgende eksempel:
– Om for eksempel en norsk bonde på innlandet skal etablere en liten ørretdam hvor avløpsvannet skal benyttes som gjødsel til grønnsakproduksjon så vil dette være nærmest en umulighet ut fra regulatoriske forhold og påfølgende kostnader, skriver Nikolaisen.
– Bør endres til dette:
Nikolaisen foreslå derfor følgende ny ordlyd:
- 1–1. Formål
Forskriften skal bidra til at akvakultur av laks, ørret og regnbueørret blir lønnsomt og konkurransekraftig innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping.
- 1–2. Saklig og stedlig virkeområde
Forskriften gjelder norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.
Forskriften gjelder tildeling, endring og opphør av tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret med MTB større en 15 tonn.
Han legger til at det videre må følges opp med endringer i tilhørende lover, forskrifter og veiledere som benyttes i behandlinger av søknader slik at små foretak kan mulighet til å komme i gang.
Vil fjerne hele endringen i Akvabiosikkerhetsforskriften
Nikolaisen skriver i sitt svarbrev at det kan være verdt å reflektere over at utveksling av smittestoffer er en naturlig prosess i biologisk produksjon.
– Det er betenkelig at produsenter skal være påtvunget å bruke energi (elektrisitet) på å rense vann når dette kan håndteres av naturen eller inngår som en del av akvakulturproduksjonen.
I NFDs høringsutkast foreslår de at en ny § 6a i Akvabiosikkerhetsforskriften skal lyde:
Alt inngående sjøvann som brukes i akvakulturanlegg på land skal forbehandles og desinfiseres.
Inntaksvann til akvakulturanlegg skal filtreres gjennom filter/silanordning med poreåpning/spaltebredde ≤ 0,3 mm før videre behandling. Desinfeksjon skal skje ved UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm², eller annen metode godkjent av Veterinærinstituttet som sikrer lik eller bedre desinfeksjonseffekt.
Alt inngående ferskvann som brukes i akvakulturanlegg på land fra kilder som har villfisk eller annen aktivitet som kan medføre smitterisiko, skal forbehandles og desinfiseres.
Inntaksvann til akvakulturanlegg skal filtreres gjennom filter/silanordning med poreåpning/spaltebredde ≤ 0,3 mm før videre behandling. Desinfeksjon skal enten skje ved UV-bestråling med UV-dose ³ 25 mWs/cm², med ozonering til restozon ³ 0,1 mg/l etter 3 minutters kontakttid, eller annen metode godkjent av Veterinærinstituttet som sikrer lik eller bedre desinfeksjonseffekt.
Første og annet ledd gjelder produksjon av alle akvatiske dyr i akvakulturanlegg på land, uavhengig av om det gjelder produksjon av matfisk, settefisk, postsmolt eller stamfisk.
Nikolaisen mener alt dette bør strykes.
– Hvordan skal man eventuelt produsere sekkedyr eller andre filtrerende dyr på land om vi først skal filtrere og desinfisere vannet? En ny NS som følger opp dette vil sannsynligvis ytterligere redusere muligheten til innovasjon i akvakulturnæringen, skriver han og avslutter sitt høringssvar med følgende oppsummering:
– Før det iverksettes noen forskriftsendringer må det tas en helhetlig vurdering av hva akvakultur er. Slik forslagene foreligger i høringen vil det føre til en ytterligere reduksjon i innovasjon og konkurransekraft for norsk akvakulturnæring. Forslaget vil slik det er fremlagt få utilsiktede virkninger for andre arter enn laks og ørret.
