Vil ha bort behovsprøving for stamfisk

I slutten av august sendte Nærings- og fiskeridepartementet på høring nytt regelverk for landbasert akvakulturproduksjon.

Benchmark skriver de støtter at et nytt regelverk blir teknologinøytralt, slik at RAS-, gjennomstrøm- og gjenbruksteknologi likestilles.

Søknader for stamfiskproduksjon i landbaserte anlegg blir ifølge dagens regelverk i tillegg underlagt Laksetildelingsforskriften hvor det er et krav om at søker skal begrunne behovet både for maksimal tillatt biomasse og evt. antall tillatelser det søkes om.

Sender nytt landbasert-regelverk på høring

Benchmark skriver de er av den oppfatning at dette kravet har sin opprinnelse i produksjon av stamfisk i sjø, hvor Fiskeridirektoratet sin rolle som tildelelsesmyndighet har hatt et formål om å sikre at det ikke ble tildelt for mange vederlagsfrie tillatelser, som igjen kunne innebære at selskapene med slike tillatelser ville ha et fortrinn i å produsere større mengder matfisk som ellers ville falt inn under en akvakulturtillatelse for matfisk som i dag blir tildelt basert på auksjon.

– Landbasert stamfiskproduksjon har et helt annet kostnadsbilde enn produksjon av stamfisk i sjø, og det er ikke hensiktsmessig for en stamfiskprodusent som velger en slik produksjonsstrategi å gjøre dette med hensikt av å produsere matfisk, mener de.

De mener det uansett ikke ville være en problemstilling lik en tillatelse i sjø, i og med at også akvakulturtillatelser for produksjon av matfisk på land er vederlagsfrie.

Benchmark skriver de derfor ikke ser noen hensikt i at Fiskeridirektoratet skal behovsprøve denne type lisenser.

De ber derfor om at det legges inn en endring i forskriften for tillatelser til akvakultur på land som presiserer at behovsprøving ikke skal gjelde for stamfisk som går hele livet eller minimum 12 måneder før stryking i landanlegg.

– Det bør fortsatt være et krav om at tillatelsen skal være tilknyttet et avlsprogram med avlsmål. Utover dette bør det ikke være behov for faglig råd for å vurdere faglig tilrådning av tillatelsen, mener de.

– Dette tar unødvendig lang tid, og så lenge det er anerkjente avlsprogram er det ikke behov for en ekstra instans i prosessen, slegger de til.

Maksimal tillatt biomasse bør også tildeles ut ifra anleggets dimensjonering og ikke ut ifra tidligere krav om at tillatelsen for stamfisk ikke skal overstige 780 tonn.

De ønsker heller ikke tidsbegrensning.

Rensing av inn og – uttaksvann

Benchmark støtter at regelverket differensierer mellom sjøbasert oppdrett og landbasert oppdrett i forhold til rensing og desinfisering av inntaksvannet, og at dette må gjelde uavhengig av hvilken art som produseres og hvilket stadium (stamfisk, smolt, postsmolt, matfisk).

- Vi støtter også at krav om rensing og desinfisering av inntaksvannet blir gjeldende, uavhengig av hvilken teknologi som velges.

Benchmark er enig i at det ikke er tilgjengelig teknologi i dag for en tilfredsstillende desinfeksjon av uttaksvann.

– I et landbasert system vil det være større mengder biologisk avfall som feces og fôr, og selv med filtrering av vannet vil det ikke være tilstrekkelig med UV-behandling av vannet for å oppnå en vannkvalitet som er garantert fritt for agens. En revisjon av krav på et seinere tidspunkt må ta hensyn til i hvilken grad en ny teknologi vil oppnå ønsket resultat, innenfor en fornuftig økonomisk investering, at teknologien ikke påfører anlegget økt driftsrisiko, og at teknologien i tilstrekkelig grad er tilgjengelig for alle i markedet, mener de.

De mener også en innføring av krav til rensing av uttaksvann bør være knyttet til anleggets avstand til nærliggende oppdrettsanlegg på land og i sjø.

– Anlegg som ligger mer enn 10 km fra annen akvakulturinstallasjon vil i svært liten grad kunne spre sykdom og annen miljøpåvirkning til naboanlegget. Vi mener også at om det i etterkant blir etablert akvakultur innenfor denne avstanden, så må det nye anlegget pålegges krav til rensing uten at det samme kravet stilles til det eksisterende anlegget, skriver de.

Les hele høringsbrevet her