UV-lys: Venn eller fiende for laksen?

Siri Vike

Leder for fiskehelse og velferd i OVUM

Stian Nylund

Stian Nylund, Fiskehelsespesialist FoU i STIM (tidligere OVUM)

Myndighetene stiller krav om UV-behandling av inntaksvannet som et viktig biosikkerhetstiltak for å hindre smitte mellom ulike akvakulturanlegg. Men virker slik «sterilisering» av vannet etter hensikten? Eller er det tvert imot skadelig å delvis fjerne alle mikrober, både de sunne og usunne? Vi har data som indikerer at UV-behandlet vann gjør laksen mindre robust og har høyere sannsynlighet for sårutvikling og sykdom.

I februar 1997, ble det etablert en forskrift som hadde som formål å forebygge og begrense spredning av smittsomme sykdommer i akvatiske organismer, gjennom desinfeksjon av inntak- og avløpsvann fra virksomhet tilknyttet akvakultur (20. februar, 1997; nr192). Valg av metode for slik desinfeksjon skal godkjennes av Veterinærinstituttet, og per dags dato er det kun utstyr for UV-behandling av vann som er tillatt brukt. Kravet til godkjenning av slikt utstyr, baseres på evnen til å inaktivere bakterien Aeromonas salmonicida, subsp. salmonicida og viruset som forårsaker infeksiøs lakseanemi (ILA).

Slik regelverket håndteres i dag, vil da akvakulturanlegg som har iverksatt slike tiltak for desinfeksjon, stå relativt fritt til å flytte fisken sin hvor de skulle ønske, da det er ansett som at biosikkerheten er ivaretatt når UV-behandling er tatt i bruk.

Tre hovedproblemer

Det første problemet med bruk av UV er at effekten av behandlingen er doseavhengig. Som nevnt er kravet til metoden evnen til å inaktivere to utvalgte sykdomsfremkallende mikroorganismer (patogener), men det finnes en rekke andre patogener som ikke inaktiveres ved det som i dag er anbefalt dose (25 mWs/cm²). 

En løsning kan da være å øke dosen, men i sjø, hvor vannmengden typisk kan være opptil 100 000 liter vann per minutt, begynner dette å bli særdeles mye vann og svært energikrevende.

Det andre problemet er at det er en rekke utfordringer med praktisk bruk av UV som er knyttet uønsket nedetid, partikler i vannet eller groe på UV lysene. Dette vil svekke effekten og det vil slippe inn et fåtall bakterier som får fritt spillerom i det miljøet de kommer inni.

Den tredje utfordringen er selektiviteten til metoden. UV-behandling fungerer som desinfeksjonsmiddel ved å forstyrre arvematerialet i mikroorganismer, men metoden skiller ikke mellom patogener og andre mikroorganismer – altså vil også den sunne viktige bakteriefloraen bli også slått ut.

Siden UV behandling aldri blir 100 % vil de sterke og hurtigvoksende bakteriene våkne opp til et eldorado av «muligheter» og kappløpet med fiskens immunsystem starter. Bivirkningene av dette kan sammenlignes som når vi mennesker tar antibiotika, og vi risikerer å få andre infeksjoner enn det vi tar antibiotika for, i etterkant, siden også den sunne bakteriefloraen blir slått ut.

Vi vet at en sunn bakterieflora er godt for kroppen, og det er den fordelen man forsøker å oppnå ved f.eks. å drikke Biola. Det samme gjelder også for dyr som fisk, i den forstand at et naturlig bakteriemangfold i vannmiljø og på fiskens overflater er gunstig for å ivareta fiskehelse- og velferd. I korte trekk vil tilstedeværelsen av bakterier på fisken- og i miljøet den svømmer i, i seg selv være med på å hindre fremvekst av skadelige mikroorganismer. Så hva skjer med fiskehelsen når denne mikrofloraen, inkludert de «gode» bakteriene, utsettes for UV?

Mikrobiell samfunnsanalyse i Egget

Egget er et flytende lukket gjennomstrømsanlegget i sjø uten vannbehandling. I sammenheng med dokumentasjon av status på vannmiljø i Egget, karakteriserte vi sammensetningen av bakterier på overflate av fisken, før og etter innsett. Metoden vi benyttet, mikrobiell samfunnsanalyse, gir en øyeblikksbilde- og en oversikt over relativ mengde av alle bakterier til stede i en prøve.

Når vi sammenlignet bakteriesamfunn på gjeller fra fisk som svømte i UV-behandlet sjøvann og som senere ble satt over på ubehandlet sjøvann, så vi en forventet endring i mikroflora (se figur 1, litt lengre ned). 

Figur 2 viser at diversiteten (dvs. antallet ulike bakteriegrupper) til fiskegruppene. Det vi ser er at diversiteten for fisken i UV-behandlet vann var betydelig lavere (40-75%), mens den som har gått en måned på naturlig råvann lå mellom 80-90 %. Lav diversitet indikerer en svekket fisk. 

Figur nr. 3 viser at hovedandelen av bakteriegruppene til fiskegruppen på UV-behandlet vann var potensielt sykdomsfremkallende (60-80%), mens motsatt var tilfelle for gruppen som gikk på råvann (20 %). Så det er ikke bare diversiteten som er lavere hos fisken som svømmer i UV-behandlet vann, men vi ser også en seleksjon mot med sykdomsfremkallende bakterier.

Tilsvarende mønster ble observert på fisken hudoverflate (ikke vist).

Seleksjon av hurtigvoksende bakterier

Selv om dette er for få fisk til å konkludere, er funnene i samsvar med resultater og tendenser som også har vært dokumentert og publisert på andre akvakulturarter (for eksempel sjøabbor, hummer og torsk) og for andre dyr og mennesker. Denne tendensen er at UV- behandlingen inaktiverer hovedandelen av mikrofloraen både i miljøet arter lever i, og den som normalt er til stede på fisken. 

Siden effekten i UV i praktisk oppdrett ikke er 100 % effektivt, fører behandlingen indirekte til en seleksjon av hurtigvoksende bakterier. Hovedandelen av disse tilhører potensielt sykdomsfremkallende grupper. Dette svekker motstandsdyktigheten til fisken, og kan føre til redusert hud- og gjellehelse. Det kan også ha negativ påvirkning på fiskens fordøyelse og vekst.

Mindre robust fisk

Konsekvensen er en mindre robust fisk, som har høyere sannsynlighet for sårutvikling og sykdom. Paradoksalt nok, vil en slik fiskegruppe, ifølge regelverket, utgjøre en mindre trussel for biosikkerhet enn samme gruppe oppdrettet i ubehandlet sjøvann.

Det er viktig å understreke at vi ikke mener regelverket skal ignorere biosikkerhet. Imidlertid bør regelverket baseres på faglige grunner og parametere som sier noe om fiskens faktiske helsetilstand, og ikke kun på fravær av utvalgte patogener.

Med denne kronikken ønsker vi å invitere til en diskusjon rundt bruk av UV-behandling i lakseoppdrett. Bredere og bedre kriterier for flytting av fisk, tror vi vil gagne fiskens velferd. Vår påstand er at UV-behandling svekker fiskens førstelinje forsvar og potensielt åpner opp for sykdom og spredning av patogener.