Sjømat Norge, her representert ved adm. dir. Geir Ove Ystmark har kommet med sine innspill til landbaserthøringen.

Sjømat Norge ønsker ikke krav til desinfeksjon

De mener i stedet at en risikobasert tilnærming vil gi en mer målrettet og tilpasset beskyttelse.

Publisert Sist oppdatert

Sjømat Norge har kommet med sine kommentarer i høringen fra Nærings- og fiskeridepartementet om forslag til endring av regelverket for akvakultur på land.

Oppsummering av innspill:

  • Avklaring av "landbasert": Sjømat Norge støtter forslaget til definisjon av "landbasert anlegg", som er tydelig og teknologinøytralt. Sjømat Norge håper behandling av søknader som har vært på vent siden 2022 raskt kan gjenopptas basert på denne endringen i laksetildelingsforskriften. Vi håper at det nye regelverket bidrar til raskere saksbehandling.
  • Behovsprøving for stamfisk: Sjømat Norge ser ingen grunn til at stamfiskproduksjon på land skal kreve behovsprøvd biomassetillatelse, siden slike tillatelser for matfisk på land allerede er vederlagsfrie.
  • Risikovurdering fremfor foreslåtte krav til desinfeksjon: Dyrehelseregelverket krever per i dag installasjon av desinfeksjon på kritiske steder. Sjømat Norge mener at en risikobasert tilnærming vil gi en mer målrettet og tilpasset beskyttelse, fremfor det foreslåtte kravet. En slik tilnærming vil i større grad passe til det faktiske behovet i næringen. En risikobasert tilnærming tar hensyn til variasjon mellom anleggenes behov og den raske utviklingen innen både bruk og teknologi knyttet til desinfeksjon.

Desinfisering av inntaksvann

- Når vi har spurt erfarent fiskehelsepersonell om deres vurdering av kravet til desinfeksjon av landanlegg, får vi opplyst at dette kravet kan være hensiktsmessig for enkelte lokaliteter. For andre lokaliteter kan risikoen være så høy at strengere filtrerings- og desinfeksjonskrav er nødvendig. I noen tilfeller er slike krav kanskje ikke påkrevd, skriver de.

De viser også til at teknologi for optimal desinfeksjon er i kontinuerlig utvikling, inkludert løsninger som nanobobler og elektrokjemisk desinfeksjon av saltvann.

- Sjømat Norge mener at regulatoriske krav bør passe til det faktiske behovet. Ettersom behovene varierer mellom landanlegg, vil en risikobasert tilnærming etter dagens regelverk, være mer hensiktsmessig enn et spesifikt krav på filtreringsstørrelse og metode. Et krav som i noen tilfeller er dårligere enn det flere høyrisikoanlegg bruker i dag, skriver de.

De skriver også at dersom et spesifikt krav til filtrering og desinfeksjon for landanlegg skal innføres i norsk regelverk, så mener Sjømat Norge at det bør reflektere dyrehelseforordningens formål og krav.

- Eksempelvis kan slike krav gi Mattilsynet mulighet til å unnta landanlegg fra verne- eller restriksjonssoner ved påvisning av listeførte sykdommer på anlegget eller i nærliggende anlegg.

For å kunne vurdere dette etterlyser vi en bedre utredning fra departementet om forventet effekt av tiltakene, heter det.

Desinfisering av avløpsvann

Når det kommer til desinfisering av avløpsvann Sjømat Norge mener det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag, noe de viser til at departementet selv påpeker i høringsnotatet.

- UV-behandling av vann gir ikke fullstendig desinfeksjon, og behandling av humusholdig avløpsvann er spesielt utfordrende å gjennomføre med tilstrekkelig effekt for å oppnå ønsket formål.

De mener at før det igangsettes arbeid med standarder rundt metode, må det faglig forankres hvilken risiko for sykdomssmitte landbaserte anlegg utgjør for sjøanlegg.

- Det er nødvendig å avklare hva som er mulig å oppnå med dagens teknologi og hvilken ny forskning som bør gjennomføres for å kunne gjøre en god vurdering av krav til behandlingsløsninger. En helhetlig vurdering av risiko, kostnader, teknologi og miljøpåvirkning er essensiell. Det kan få store negative konsekvenser for hele næringen dersom krav til UV-behandling av avløpsvann innføres uten grundige vurderinger av mulige ulemper.

Sjømat Norge mener også det er nødvendig å avklare hva som er mulig å oppnå med dagens teknologi og hvilken ny forskning som bør gjennomføres for å kunne gjøre en god vurdering av krav til behandlingsløsninger.

- En helhetlig vurdering av risiko, kostnader, teknologi og miljøpåvirkning er essensiell. Det kan få store negative konsekvenser for hele næringen dersom krav til UV-behandling av avløpsvann innføres uten grundige vurderinger av mulige ulemper, skriver de.