– Forslaget kan motvirke innovasjon i havbruksnæringen

Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at de er usikre på om forslaget til endring av regelverket for landbasert akvakulturtillatelse vil være tilstrekkelig klargjørende for bransjen og forvaltningen.

De fremhever samtidig at forslaget kan være egnet til å motvirke innovasjon i havbruksnæringen, noe som de påpeker i så fall vil være i strid med de politiske målsettingene på området.

Dernest mener Advokatforeningen at endringsforslaget i akvabiosikkerhetsforskriften er mangelfullt utredet og inneholder flere uklarheter for spørsmålet om hvilke anlegg som omfattes av de foreslåtte kravene.

Grensedragningen mellom land og sjø

Når det gjelder den foreslåtte reguleringen av hva som er akvakultur på land i laksetildelingsforskriften har departementet skrivet i endringsforslaget at «Skillet mellom tillatelsesordningene har særlig fått betydning i de senere år, der anlegg med nye teknologiformer utfordrer regelverkets grense mellom land og sjø.»

– NFD har ikke gjort rede for hvilke nåværende teknologiformer som utfordrer regelverkets grense mellom land og sjø … Den foreslåtte forskriftsendringen kan motvirke innovasjon av nye type anlegg som fysisk vil befinne seg grenseland mellom sjø og land. Hvorvidt det er heldig, kan diskuteres. Nye teknologiformer kan gi installasjoner som kan medvirke til å sikre en bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, skriver foreningen.

– Slik Advokatforeningen ser det, kan det være grunn til å vurdere en dispensasjonsregel i forskriften for anlegg i grenseland mellom sjø og land som baserer seg på en kostbar utvikling av nye teknologiformer og som på en god måte ivaretar hensynet til bærekraft. Dette da et av Norges konkurransefortrinn er den lange kystlinjen, heter det.

Filtrering og desinfisering av inntaksvannet

Departementet har også foreslått nye biosikkerhetskrav for alle landanlegg. Kravene innebærer at landbaserte anlegg, uavhengig av produksjonsstadium, driftsform eller art, skal ha filtrering og desinfisering av inntaksvannet.

Advokatforeningen trekker frem at det i departementet i høringsbrevet slår fast at endringsforslaget ikke vil påvirke anlegg som allerede har fått tillatelse på land. Og at departementet foreslår at kravene skal gjelde ved etablering og ved vesentlige endringer av landbaserte anlegg.

– Dette er imidlertid ikke reflektert i forslaget til ny bestemmelse i akvabiosikkerhetsforskriften. Eksempelvis kan et anlegg ha fått tillatelse før nye krav trer i kraft, men ennå ikke startet etableringen av anlegget, skriver de.

De fokuserer også på at det heller ikke er drøftet hva som anses som vesentlige endringer som utløser krav om at nye regler skal følges.

– Advokatforeningen mener det bør komme klart frem av forskriftsteksten hvilke anlegg som omfattes av de foreslåtte reglene. Dette kan eksempelvis gjøres ved hjelp av overgangsregler til eventuelle nye krav, skriver de.

Et reelt problem?

Departementet har ifølge Advokatforeningen i liten grad redegjort for hvorvidt smitte til og fra landbaserte anlegg faktisk utgjør et problem. I høringsnotatet er det vist til Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2023, og at det oppleves «sykdomsutbrudd og alvorlige velferdshendelser i akvakulturanlegg på land».

– Det er relativt få matfiskanlegg som har kommet i gang på land, og ingen har kommet opp i fullskala drift. Det finnes derfor, etter det Advokatforeningen kjenner til, ikke erfaringsgrunnlag for smitte i matfiskanlegg på land, så Veterinærinstituttets vurderinger er utelukkende basert på erfaringer fra settefiskproduksjon. Dette er i seg selv en svakhet ved høringsbrevet, skriver de.

I Veterinærinstituttets fiskehelserapport står det at sykdomsspredning kommer et stykke ned på listen i rangeringen av de viktigste problemene i settefiskanlegg med laks, påpeker Advokatforeningen.

Fiskehelserapporten:

I settefiskfasen er fortsatt de største helse­problemene knyttet til ikke-infeksiøse sykdommer og suboptimale produksjonsforhold.

– I høringsbrevet er det utelatt et sentralt punkt fra fiskehelserapporten, nemlig at det er ukjent hvorvidt disse problemene skyldes utilfredsstillende desinfeksjon av inntaksvann eller at smitten kommer inn med infisert rogn eller yngel. Advokatforeningen er bekymret for at det foreslåtte kravet kan innebære en falsk trygghet så lenge det er ukjent om kartlagt smitte skyldes infisert rogn/yngel eller inntaksvann som ikke er desinfisert, skriver de.

Teknologinøytralt og vil risikoen faktisk reduseres?

Advokatforeningen påpeker at det ikke står noe i høringsbrevet om hvorvidt kravet til desinfeksjon faktisk er egnet til å redusere smitten inn til anlegget.

– Videre er det grunn til å stille spørsmål om kravet er tilstrekkelig teknologinøytralt, og om vi har tilgjengelige ressurser til at dette er mulig. For gjennomstrømmingsteknologi vil forskriftsforslaget innebære at enorme vannmengder må desinfiseres. Dette vil kreve betydelige investeringer og at det vil gå med store mengder energi uten at nytteverdien er kjent, heter det.

– Etter Advokatforeningens syn fremstår forslaget om endring av akvabiosikkerhetsforskriften som noe mangelfullt utredet. Det kan stilles spørsmål om det er tilstrekkelig grunnlag for å pålegge nye ressurskrevende tiltak så lenge det ikke synes å være godtgjort at kravene vil medføre en ønsket effekt, skriver de.

• Les hele høringsinnspillet fra Advokatforeningen her