Troms krever bedre konsekvensutredning 

Troms fylkeskommune har sendt inn sitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om forslagene til endring av regelverket for landbasert akvakultur. Fylkeskommunen stiller seg kritisk til at konsekvensene av forslagene ikke er godt nok belyst.

– Troms fylkeskommune mener det er en generell svakhet ved høringen at forslaget ikke synliggjør konsekvensene i tilstrekkelig grad, heter det i svaret.

Fylkeskommunen påpeker særlig mangel på vurderinger av de næringspolitiske konsekvensene av at de nye desinfeksjonskravene skal gjelde uavhengig av art eller produksjonsform.

Les også: 

Nordland kritisk til nytt landbasert regelverk

Kravene til desinfeksjon vekker bekymring blant annet for økonomien i gjennomstrømmingsanlegg. – Spørsmålet er om det teknisk og økonomisk mulig for slike anlegg å oppfylle desinfeksjonskriteriet? skriver fylkeskommunen og advarer om at kravene kan bli så ekskluderende at kun anlegg med høy grad av vannresirkulering vil være økonomisk bærekraftige.

Fylkeskommunen foreslår å vurdere en unntaksbestemmelse for desinfeksjonskravene. – Det bør vurderes om en unntaksbestemmelse kan være hensiktsmessig, slik at det i visse tilfeller og etter bestemte kriterier, kan gis tillatelse uten at inntaksvannet er desinfisert, uttales det.

Videre mener fylkeskommunen at definisjonen av hva som regnes som «akvakultur på land» er tilstrekkelig klargjørende, men foreslår at høyeste astronomiske tidevann (HAT) kan brukes som en absolutt grense for å sikre forutsigbarhet.

Høringssvaret etterlyser også tydelige retningslinjer for hvordan regelverket skal håndtere «vesentlige utvidelser» av eksisterende anlegg, som kan bli omfattet av de nye kravene.

Troms fylkeskommune avslutter med å understreke behovet for videre arbeid med krav til desinfeksjon av både inntaks- og avløpsvann. 

– Dette vil være en viktig del av et smitteforebyggende regime, skriver fylkeskommunen.