Nordland kritisk til nytt landbasert regelverk
Fylkestinget frykter høye kostnader og usikker nytteverdi ved foreslåtte smittebarrierer.
Nordland fylkeskommune har sendt sitt høringssvar til departementets forslag til endringer av landbasert-regelverket.
Fylkestinget skriver at de støtter Nærings- og fiskeridepartementet sin nye definisjon av hva som bestemmer om et anlegg er på land eller i sjø. De mener den nye definisjonen er enkel og fører ikke til usikkerhet rundt definisjonen av landanlegg, slik de midlertidige retningslinjene gjorde med sin definisjon av høyeste astronomiske tidevann.
– For eksisterende landanlegg i Nordland vil den nye definisjonen av hva som er «på land» være å foretrekke, fremfor at bunnen på produksjonsenheten må ligge over HAT. Dette fordi det vil medføre store kostnader og energimengder, å løfte vann over høyeste astronomiske tidevann. Dette gjelder både kostnader for bedriftene, og samfunnskostnadene med potensielt økt energibruk og eventuelt forsterkning av eksisterende kraftlinjer, noe som må anses som lite bærekraftig, heter det i høringssvaret.
Les mer om høringesinnspillene
-
Vil ha kommunal produksjonsavgift i landbasert
-
– Vi er positive til regelverket som kommer
-
Ber regjeringen skille mellom kyst- og innlandsoppdrett
-
– Vi har havnet i et vakuum
-
– Nytt regelverk vil få utilsiktede virkninger
-
– Sterkt urimeleg å verta pålagt reinsing
-
Vil ha bort behovsprøving for stamfisk
-
Vil ha nytt landbasert-regelverk på plass så «raskt som mulig»
-
Dette sier Myrseth om regelverket for landbaserte anlegg
-
Stortingsrepresentant purrer ministeren på landbasert-regelverk
-
Ministeren: - Vil ikke sette frist for gjenåpning av landbasert-søknader
-
Vil starte med oppdrettsbleke på land: Fylkeskommunen spør departementet om de kan starte søknadsbehandling
-
- Det er ikke forbud mot landbaserte anlegg ved nasjonale lakseelver
-
Andfjord Salmon frykter funksjonskrav skal få tilbakevirkende kraft - Kan gjøre det umulig å bygge
-
Mattilsynet har ventet i halvannet år på respons fra NFD: - Svar vil ha betydning for mange saker
Tinget supplerer også med å påpeke at ulempen med den enkle definisjonen på om anlegget er «på land» eller «i sjø», er at departementet lar det være opp til hver enkelt fylkeskommune å avgjøre dette ut fra søknad. Dette frykter de kan potensielt føre til forskjellsbehandling mellom fylkeskommunene.
Ikke enig
Den foreslåtte regelverksendringen foreslår imidlertid ikke bare å klargjøre hva som definerer om et anlegg ligger på land eller ikke, det foreslås også at alle akvakulturanlegg på land må ha smittebarriere mot sjø ved desinfeksjon av inntaksvatn. Dette forlaget er fylkestinget strengt imot og sier at det er usikkerhet rundt konsekvenser av dette for bedriftene i Nordland.
– Et slikt krav vil bli svært dyrt for Nordlandsoppdrettere, er energikrevende og har begrenset nytteverdi i forhold til smittefare. Det finnes ikke dokumentasjon på at et slikt krav begrenser smitte fra landanlegg. Kravet er også vanskelig å begrunne sett i lys av de faglige anbefalinger fra Veterinærinstituttet. Vi kan heller ikke se at det er lagt opp til å kunne dispensere fra disse rensekravene i forskriften, for bedrifter med gode vannkilder.
Fylkestinget poengterer at slik landanlegg forvaltes i dag kan Mattilsynet pålegge krav om rensing av inntaksvannet der det er behov, ut fra type vannkilde og hvor sårbar denne er ut fra smittefare.
– Pålagte rensekrav kan også være strengere enn de kravene som ligger i forskriftsforslaget. Imidlertid er disse kravene begrunnet i konkret smittefare, og det er lite uenighet om behovet for rensekrav i disse tilfellene, skriver de.
Kritisk til UV
De legger til at et generelt forskriftskrav vil gi rensekrav for små landanlegg der vannkvaliteten fra før er så god, at forbedringen vil være ubetydelig. Samtidig vil andre anlegg som har en stor gjennomstrømming av vannmengder, måtte bygges helt om for å kunne behandle innkommende vann effektivt.
– Spesielt vil gjennomstrømningsanlegg med sjøvann slite med å oppfylle kravene om både filtrering gjennom sil/filter med lik eller mindre lysåpning på 0,3mm og deretter UV behandling med 25 mWs/cm².
Fylkestinget sier mange landanlegg vil måtte bygges om for å rense inntaksvannet. For mindre anlegg mener de dette vil være krevende økonomisk, og at noen vil kunne vurdere å legge ned driften.
De trekker også frem at det er usikkerhet rundt effektiviteten til UV som rensemetode, spesielt for sjøvann. I perioder med mye partikler i sjøvannet mener de at en vil kunne få en «skyggeeffekt» der bakterier og virus ligger skjult bak andre partikler og dermed ikke utsettes for UV-strålingen. De henviser også til veterinærinstituttet som sier at det ikke er alle virus og bakterier som inaktiveres av UV, men at bestrålingen vil også ta livet av «snille» bakterier i vannet, noe som kan ha effekt på naturlig gjelle- og tarmflora hos fisk.
– Det ville vært mer fornuftig at man i samarbeid med Klima- og miljødepartementet ble enige om felles krav til utslipp med tanke på smittefare og forurensning. Dette ville også være i tråd med de faglige rådene til Veterinærinstituttet. Vi kan heller ikke se at det er lagt opp til å kunne dispensere fra disse rensekravene i forskriften.