Det er tiltenkt at Norwegian Green Tech skal ha sin pyrolyseprosess i et bygg på kaien utenfor fjellhallene som skal romme Norwegian Mountain Salmon sine fisk på Utsira.

Vil omdanne slammet til noe verdifullt

Med tysk teknologi i ryggen vil Norwegian Green Tech omgjøre slammet fra NSMs anlegg på Utsira fra et problem til produkter med høy verdi både økonomisk og bærekraftsmessig.

Publisert Sist oppdatert

Norwegian Green Tech er en ny aktør i forhold til akvakulturnæringen. Men tror den bransjen kan bli viktig for dem.

– Vi er norske, men sitter på en eksklusiv lisens for en pyrolyseteknologi som er utviklet over 30 år i Tyskland. Det forteller Adiam Negassie som er CEO og en av grunnleggerne av Norwegian Green Tech.

Hun forteller de jobber nå med å kom­mersialisere teknologien.

– Vi har ulike prosjekter i ulike land, men akkurat fiskeindustrien er ny for oss. Og NMS er vår første kunde innen dette segmenter sier hun.

Et pyrolyseanlegg omgjør tørket slam til energi og verdifullt biokull med mange anvendelsesområder, og kan være et viktig bidrag til å få sirkulærøkonomi inn i havbruksprosjekter.

Strategisk viktig næring

Adiam Negassie forteller at en av grunnene til at dette er veldig interessant, er at det er mye energi og næringsstoffer i slammet.

– Det inneholder karbon, nitrogen, fosfor og kalium, som det er viktig å bevare.

Landbasert oppdrettsnæring er lovpålagt å gjøre noe med slammet, og er derfor strate­gisk viktige for oss, da vi kan omdanne dette slamme til verdifulle ressurser for næringen.

Hun tror samtidig at det kommer regu­leringer for den sjøbaserte næringen også.

– Det vil bety høyere kostnader. Og derfor ser næringen etter lønnsomme løsninger.

Noen av dem som jobber med prosjektet til Norwegian Mountain Salmon (NMS). F.v. Adiam Negassie, CEO og grunnlegger av Norwegian Green Tech; Andrine Litlekalsøy Aase, oppdragsleder i Norconsult; Bård Hjelmen, CEO i Norwegian Mountain Salmon, Odd Steffen Garvik, markedskontak for region vest i Norconsult, og William Vossgård, CTO i Norwegian Mountain Salmon.

– Pyrolyse er løsningen

– Da vi kom i kontakt med NMS merket vi at de var veldig opptatt av at de måtte gjøre noe med slammet. Både av plasshensyn grunnet «værvinduet» på 14 dager, men også fordi veiinfrastrukturen ikke er dimensjonert for kjøring med mange lastebiler med uavvannet slam.

Transportering av slammet er også kost­bart.

– NMS tenkte i utgangspunktet å levere fiskeslammet til biogassproduksjon, men de så fort at den omfattende logistikk-, transport- og «gate fee-kostnaden» ikke ville være bærekraftig i lengden. Biorest fra biogassanlegg må også hygieniseres/steriliseres før bruk.

– Biogassproduksjon er en viktig bidrags­yter på veien mot bedre ressursutnyttelse, men for nitrogenholdig fiskeslam er det en utfordring å håndtere slammet i et biogass anlegg.

– Vi gir oppdretterne mulighet til å hånd­tere fiskeslammet lokalt, samt kunne produsere ferdige produkter (elektrisitet, varme, biokull, hydrogen, biogass) ingen biorest, ingen omfattende logistikk – alt innen sirkulær økonomiske prinsipper og i henhold til klimamål.

Slik virker pyrolyse

Adiam Negassie forklarer at pyrolyse er rett og slett en termisk behandling hvor råvarer dekomponeres ved varme i et lukket system uten oksygen, dvs. det er ingen utslipp i prosessen.

Norwegian Green Tech leverer selve pyrolyseanlegget.

– Vi ønsker å være en totalleverandør og bistår også kundene med den mest optimale tørkeløsningen, samt hvordan nedstrømsproduktene (syntese­gassen og biokull) kan best ut­nyttes, sier hun.

– Det er dette vi er spesialister på. Teamet består av norske, nederlandske og tyske eksperter med lang fartstid innen avfall og pyrolyse.

Slammet må i NMSs tilfelle forhåndstørkes ned fra 80 000 tonn til mellom 5000–7000 tonn, som så blir sendt inn i pyrolyseanlegget.

– Det skal kjøres kontinuerlig. Det vil selvfølgelig være behov for noe lagring, spesielt i forbindelse med vedlikehold et par dager i året, men ellers vil det gå hele tiden.

I pyrolyseanlegget omdannes slammet primært til såkalt syntesegass og biokull, som kan anvendes videre. Anlegget produserer sin egen prosessenergi, der under 20 % av energien som produseres, brukes til å kjøre anlegget, og 80 % er tilgjengelig som overskuddsenergi.

Syntese gassen kan blant annet brukes til å drive tørkeprosessen og biokullet er et verdifullt produkt som kan selges. Biokullproduksjonen vil bli transportert bort med en til to lastebiler hver 14. dag.

Flere bruksområder

– Biokull har den egenskapen at kar­bonet kan bindes i jorden i flere hun­drede år. Det er et av tiltakene for at land­bruket skal ha nullutslipp innen 2050, sier Negassie.

Biokullet har også med seg fosforet og nitrogenet fra slammet. Fosfor er en ikke-fornybar ressurs som er kritisk for jordbruk – med biokull resirkulerer man fosforet i naturen.

Et annet bruksområde for biokull er vannrensing, da det binder til seg miljøgifter og tungmetaller. Biokull kan brukes flere steder: skogsindustri, overvannsproblematikk, gjødsel mm.

– Så biokull er et ferdigprodukt med en økende markedsverdi i Europa, og etter­spørselen etter biokull er forventet å øke.

Optimalisere biokullet

– Vi ønsker å produsere det mest optimale biokullet av fiskeslam. Så vi har et prosjekt der vi ser på ulike løsninger rundt dette sammen med NIBIO.

I løpet av våren er planen å kjøre tester i Tyskland i samarbeid med NIBIO. Et siste tema Adiam Negassie trekker frem er karbonkreditter.

– Markedet for karbonkreditter vokser raskt, selskaper vil bli målt på deres CO₂-regnskap og nye forretningsmodeller har allerede oppstått rundt dette. NMS få tilgang på karbonkreditter da de fanger karbon med biokullproduksjonen. Dette vil generere ytterligere inntekter for NMS, avslutter hun.