Laks i fjell: Et stort stykke arbeid nærmere en søknad
Planene for et løp mot snarlig søknad var lagt i 2022. Så kom plutselig stoppen fra departementet i desember samme år. Men prosjektet ble langt fra lagt dødt. Nå er Norwegian Mountain Salmon klar til å endelig sende søknaden om tillatelse når muligheten igjen byr seg.
LandbasedAQ møtte Bård Hjelmen og andre representanter for NMS på tampen av 2022. Da viste de frem sine tanker for hvordan de så for seg å bygge et oppdrettsanlegg for 25 000 tonn årlig i utsprengte fjellhaller, på Utsira, en øykommune langt vest i Rogaland. Tanken var at beliggenheten, og dermed vannkilden fra sjøen, var svært upåvirket av annet oppdrett og at de dermed skulle kunne drive med meget lav biosikkerhetsrisiko. Møtet munnet ut i en artikkel i LandbasedAQ 4 2022, men før magasinet omtrent var ferdig trykket, kom Nærings- og fiskeridepartementet med en ut av det blå, stans for mulighet til å søke tillatelser for oppdrett av laksefisk på land. Stansen er siden delvis opphevet, men ha kun for anlegg som gjenbruker minst 95 % av vannet. NMS skal kjøre full gjennomstrømming, så de er fremdeles i limbo.
– Da vedtaket kom i desember 2022 måtte vi summe oss litt, men bestemte oss allerede i romjulen for at vi ville fortsette utredningene og planleggingen. Det forteller Bård Hjelmen, som sammen med sin fetter og venn Jakob Vossgård hadde fått ideen til prosjektet på en av sine seilturer fra Østlandet til Vestlandet.
Og fortsette har de virkelig gjort. Nylig ble konsekvensutredningen levert til kommunen for førstegangsbehandling, og mye arbeid er lagt ned i prosjektering og planlegging.
Norconsult ble engasjert og arbeidet med konsekvensutredningen startet for alvor i februar i fjor.
– Noe av det viktigste som har skjedd siden sist vi snakket sammen, er at vi har fått inn mer kunnskap om akvakultur generelt, pluss mye smoltkunnskap.
Sørsmolt, leverandør av smolt produsert frem på lave temperaturer og lang tid, er kommet inn som medeiere.
– Og så er selskapet Norwegian Green Tech kommet inn som ekstern, strategisk samarbeidspartner, forklarer han. Målet er at de skal håndtere slammet på en måte som sikrer et sirkulært produkt av det. Stikkord er pyrolyse. Se også egen sak om Norwegian Green Tech på en av sidene bak.
Bærekraft tvinger seg frem
Prosjektet har fra dag en hatt bærekraft for øye når man har planlagt. Hjelmen påpeker at det i den senere tid har blitt mer og mer medieoppmerksomhet på å skulle ta store landområder til oppdrettsformål.
– Vi har hele tiden tenkt at landbasert oppdrett er veldig bærekraftig. Det er bevist at det kan være det gjennom lav dødelighet. Men det har jo altså den nedsiden at det krever enorme landarealer.
– Så vi har tenkt at det ikke er nok at du kun har bærekraft gjennom lav dødelighet, men at man må jobbe for å tenke minst mulig miljøpåvirkning, tvers igjennom hele prosjektet. Det er nok kanskje en forutsetning hvis man skal få et stort omfang av landbaserte anlegg, sier han.
Optimalt miljø for fisken
Han sier de vet at de med prosjektet er i stand til å tilby fisken et optimalt vekstfase-miljø.
– Men fiskehelse starter ikke der. Du må også starte med en god helse på fisken inn i anlegget.
Derfor har de fått Sørsmolt med på eiersiden.
– Vi tror veldig på denne langsomtvoksende smolten som har tid til å utvikle gode kroppsfunksjoner som et sunt hjerte, gode nyrer og har andre gode egenskaper. Ved å både ha en veldig robust fisk inn og deretter tilby den et optimalt vekstmiljø, så tror vi nødvendigvis vi er nødt til å ende med en veldig god kvalitet på fisken ut, sier han.
Utnytte det utilgjengelige, bevare det uvurderlige
-Mange stusser litt når de hører om at dere tenker å bygge anlegget på en litt avsidesliggende øy som Utsira. Hva er den viktigste motivasjonen for å velge akkurat den plassen?
– Det er egentlig ganske opplagt at Utsira er en veldig god resipient. Men det er samtidig utilgjengelig. Og samtidig vil man aldri få lov til å bygge et sånt anlegg, som vi skal bygge, åpent på denne lokasjonen. Det er et for uvurderlig naturmiljø til at det vil kunne tillates. Så vår idé er jo rett og slett å utnytte det utilgjengelige, og så bevare det uvurderlige. Det er kjernen i filosofien vår, sier Hjelmen.
Han kaller denne nødvendigheten å skulle tenke lavt fotavtrykk, som en katalysator for innovasjon.
– Det er en av grunnene til at vi kom inn på dette med å omgjøre slammet via pyrolyse til biokull. Det er tross alt mye slam som skal bort fra øyen, og med et værtapvindu på 14 dager, så ønsket vi se på hvordan vi kunne få redusert volumet mest mulig.
Havet utenfor Utsira, mener Hjelmen er en åpenbar ressurs for lakseoppdrett.
– Men det er altså både utilgjengelig og uvurderlig. Med gjennomstrømmingssystem i fjellhaller gjør vi denne vannressursen tilgjengelig. Og samtidig er det sånn at denne lokasjonen, fordi den er utilgjengelig, egner seg dårlig for andre produksjonsmetoder. Men da vi begynte å studere området der ute, så vi jo at det var mange naturverdier i sjøen som vi ikke ønsket å berøre.
Reviderte planer
Så i sine reviderte planer har de flyttet hele kaianlegget nærmere land.
– Dermed berøres bunnen minst mulig, og det går utrolig lite tareskog tapt. Og så vil jo selve kaien stå på søyler.
En annen ting de har måttet endre er veiforbindelse til anlegget.
– Vi var veldig optimistiske på at vi skulle kunne klare å ikke ha en vei. Men det går ikke, brann- og andre beredskapshensyn vil ikke tillate det. Vi må ha en vei primært for tilgang med redningsbiler. Og når vi først må bygge en vei, så vil den også egne seg for forsyning av fôr, oksygen og lignende om man skulle ha behov for det. Selv om det primære er å levere alt fra sjøen, sier han.
14-dagers værtapvindu
Utsira ligger eksponert til, langt vest i havet og kan ikke nås uten med båt eller ferge. Uvær kan derfor isolere øyen i dagevis. Konseptet er derfor basert på et såkalt 14-dagers værtapvindu.
– Fergen til Utsira har en nedetid på 10–12 dager i gjennomsnitt i året. Det er ikke fullstendig sammenliknbart, men når vi i tillegg har sett på historiske værdata, så har vi konkludert med at vi kan få maksimalt en nedetid på 14 dager, der kaien vår er utilgjengelig. Da må vi kunne holde fisken igjen i 14 dager mot slakt. Og vi må kunne ha fôr lagret for like lenge. Og så er det slam som må bort. Med pyrolyse og biokullproduksjon av slammet, er tanken å frakte det bort, også hver 14. dag. Oksygen skal normalt produseres på stedet.
Hjelmen understreker at de kan få inn nødfôr og nødoksygen med veien, men ved å planlegge for at de skal kunne drive i 14 dager uten noe ut eller inn, er de rimelig sikre.
Man kunne ha redusert værtapvinduet med å lage en større molo, som ville gjort det enklere for en båt å legge til kai.
– Da er man tilbake igjen til dette med et minimalt fotavtrykk. En stor molo ville medført helt andre inngrep i naturen.
Slamhåndtering
NMS foreløpige beregninger viser at lakseproduksjonen vil generere en årlig mengde slam på rundt 80 000 tonn, med 7,5 % tørrstoffinnhold.
Hvis dette tørkes ned til en 80 % tørrstoff, ender man med på rundt 6000 tonn.
– Det er fremdeles mye og vi har dimensjonert for å kunne håndtere et slikt volum, men med et værtapvindu på 14 dager ønsket vi å ta volumet ytterligere ned. For å redusere det, har vi derfor sett på bruk av pyrolyse, sier Hjelmen. Dersom vi lykkes med denne løsningen, får vi ned fotavtrykket ytterligere – samtidig som energiforbruket går ned.
Med pyrolyse vil det som startet med 80 000 tonn slam, ende opp på 1200–1800 tonn biokull. Dette reduserer behovet for borttransport til mellom to og fire lastebilturer i måneden.
Betyr mye for Utsira
Utsira er en kommune som har hatt konstant nedadgående utvikling lenge, og er en slik plass der kommunen selv er hjørnestensbedriften.
– Vi tror at vårt konsept kan være med og revitalisere Utsira. Det ligger 70 minutter utenfor Haugesund med ferge, sier Hjelmen.
Han mener kanskje så mye som en tredjedel eller flere av de ansatte, vil etablere seg på øyen. I prosjektet ligger det derfor inne at man skal bygge 50 nye boliger.
– Vi tror anlegget kan generere 6–10 millioner kroner i året i skatteinntekter til kommunen i form av eiendomsskatt, som for en så liten kommune bety veldig mye.
– Og så snakker vi jo 2,4 mrd. i investeringer, som i betydelig grad vil tilfalle lokale og regionale aktører. Så er det grunn til å tro at man snakker om seksti arbeidsplasser i verdikjeden, i tillegg til de på anlegget, mener han.
– Hvor robust vurderer du tallet 2,4 mrd. er?
Vi har jo nylig sett at f.eks. et prosjekt som Gigante Salmon over siste året har mer enn doblet seg i utbyggingskostnad.
– Tallet på 2,4 mrd. gir en CAPEX på 114 kroner kiloen. Gigantes anslag er på 40 kr/kg, og et annet sammenliknbart selskap, Andfjord Salmon, har en CAPEX på 120 kr/kg. Det er flere faktorer som kan påvirke CAPEX både negativt og positivt, men vi har ikke noen tro på at det skal øke mye. Det har også blitt oppjustert med 20 % i løpet av prosessen, sier Hjelmen.
Kortreist stein
– Så kommer det jo an på hvordan det går med sprenging av fjellet, men NMS har god tilgang på kompetanse på tunneldriving og vi har tatt høyde for usikkerhet. I tillegg kommer det det litt an på hvordan vi får levert steinmassene.
Det forklarer en av Hjelmens ansatte i prosjektet, William Vossgård, CTO og prosjektleder.
Selskapet har per nå to tiltenkte hovedbruksområder for de utsprengte steinmassene.
Det ene er knyttet til å bygge en molo i Sørvågen på Utsira, som er et ønske fra kommunen.
Men primært er det Karmsund havn som kan ta imot absolutt alt til sine prosjekter.
– Så derfor blir det kort transport av steinen, noe som gir det et relativt lavt CO₂-avtrykk, sier Vossgård.
Det er også andre selskap som har meldt sin interesse, f.eks. havvindprosjekter.
Oppdrettsanlegget
Selve oppdrettsanlegget skal altså anlegges inne i fjellet. Det vil bygges så det blir en lav løftehøyde på vannet.
– Måten vannet flyter gjennom anlegget, er at det først går inn inntakstunnelen, så går det inn i inntakskummen. Derfra vil vannet pumpes opp til et inntaksbasseng. Og planen er at når du får pumpet vannet opp i det inntaksbassenget, så kan du «dytte» det ved hjelp av gravitasjonen gjennom resten av anlegget. Så det reduserer jo kompleksiteten litt hvis man får det til på en god måte, forklarer William Vossgård.
Denne fremgangsmåten sier han har en rekke fordeler.
– En av de er at du får tatt opp 70 % av slammet. Og det kan man da bruke sirkulært.
Lav løftehøyde gir også lavt energiforbruk.
– Vi begynner å bli ganske sikre på å ligge rundt 4,85 kilowatt per kilo fisk. Det er et ganske pent tall. Så selv om vi sa 3–4 kWh/kg tidligere i prosjektet, har vi kommet mye lenger ned i materien, så vi er mer sikre på tallene nå.
Hele to tredjedeler av energien anlegget vil bruke, vil gå til å løfte vannet, resten til slambehandling og andre ting.
Med tanke på biosikkerhet så vil hvert enkelt basseng bli en egen biologisk sone.
– Vi vil ha separat tilførsel av vann til alle tankene, og så ser vi på løsninger for å skille tankene i luftsone også. Og i tillegg, siden det er på land, så er det jo enklere å få på plass monitoreringsutstyr, kamera og sensorer. Så da blir det enklere å overvåke fiskevelferden, sier Vossgård.
Da har en også lagt til en opsjon hvor de kan koble på et bernoullifilter på 200 mikron., sammen med UV-behandling.
– UV-behandling et er egentlig noe vi har lyst til å klare oss uten. Vi tror nemlig ikke du får god fiskehelse hvis du UV-behandler alt vannet. Da kan du lett få oppvekst av unaturlige bakteriefloraer, sier han.
– UV-behandling er også veldig energikrevende, og ettersom vi har full gjennomstrømming og ikke gjenbruker noe av vannet, vil vi måtte UV-behandle veldig mye vann om vi skulle ha behandlet alt.
Men han påpeker at samtidig det er viktig å ha muligheten til å UV-behandle alt, om det skulle skje noe.
– Siden vi er inne i fjellet, så har vi jo tatt bort mange trusler mot biosikkerheten i forhold til et åpent anlegg, også et som er åpent på land. Du har for eksempel ikke problemer med fugl og sjøsprøyt.
– Med lokasjonen på Utsira, så er det også mye lavere risiko for smitte til og fra den ville bestanden av laks.
Ikke lengre hybridløsning
Da LandbasedAQ snakket med NMS i 2022, var planene å ha hybridløsning på den minste fisken.
– Det er en stor endring, for det har vi gått helt vekk fra, sier Bård Hjelmen.
Forklaringen er at man har funnet et inntakspunkt for vannet som gir en enda bedre temperaturprofil.
– Og ved at vi bruker en smolt fra Sørsmolt, som har vokst lenger i kaldt vann, så ser vi at vi ikke taper spesielt mye på det vekstmessig. Og da har vi ikke tatt høyde for den eksplosive veksten som dagens kunder opplever på fisken fra Sørsmolt.
Det er en faktor som han sier blir spennende å regne på.
– Vi har så langt økt tiden litt fra den opprinnelige produksjonsplanen som Artec Aqua laget, til en som vi har laget selv, der vi har tatt bort gjenbruk.
– Så er jo alt til syvende og sist bare beregninger, fasiten får du ikke før du har begynt produksjonen, understreker han.
Ferskvann som behandling
I etterkant av hendelsen i april/mai i fjor på Salmon Evolution, der de fikk AGD inn i anlegget, så tenkte NMS at de måtte finne en løsning som gjorde at de kunne håndtere det hvis det skjedde det samme i deres anlegg.
– Da kom vi frem til en løsning hvor vi setter gjenbruksstasjoner på tankene, en per fire tanker, som kan benytte ferskvann. Så vil vi få en båt med ferskvann inn til kaien, og så kobler vi den til den aktuelle gjenbruksstasjonen. I den tanken man skal behandle, så stopper man tilførsel av saltvann, kobler til ferskvann, og så vil det gradvis bli ferskere til behandlingen er ferdig og du slipper opp for saltvannet igjen, forklarer han.
Leveranse av fisk
På eiersiden sitter bl.a. selskapet Trient AS – holdingselskapet som blant annet eier Sekkingstad AS og er deleier i Havline Gruppen («Norwegian Gannet») og Skagerak Salmon A/S.
– Tanken er at vi kan bruke «Norwegian Gannet» for å hente fisk, men vi kan også bruke andre bløggebåter. For oss er det styrken med logistikkapparatet at vi har Sekkingstad med, som har en rekke fasiliteter for å håndtere fisken. Vi får med dem også hjelp i markedstenkningen, sier Hjelmen.
– Benytter vi «Norwegian Gannet» snakker vi om en leveransetid som er ett til to døgn før andre. Utsira ligger veldig langt sør i Norge, og tiden til Hirtshals er kort. Så kan det jo hende vi endre opp med andre metoder, men her jobber vi tett med Sekkingstad, legger han til.
Utviklingslokasjon
Bård Hjelmen forteller at de også vil bruke Utsira for å utvikle konseptet.
– Ideen til Norwegian Mountain Salmon har nemlig også vært å finne lokasjoner for en mye større scale-up.
Og da er det langt fra sikkert det blir å finne i Norge. I det siste har de begynt å lette på sløret på at de kikker mot både Shetland og Lewis i Skottland.
– Temperaturprofilen på aktuelle lokaliteter der er kanskje 1–2 grader bedre enn Utsira. Så er det er ikke å stikke under stol at med den politikken som har vært ført i Norge til nå, så har vi sett det som litt usikkert å lete etter neste lokasjon i Norge.
Ta over etter oljen
Østlendingen Hjelmen innrømmer at folk fra hans landsdel ofte ikke forstår hvor mye olje- og gasseventyret har bidratt med av innovasjon og skaperkraft, og ikke minst for det å bygge opp en enorm leverandørnæring.
– Samtidig så vet vi at vi går mot en ny hverdag, litt lenger frem. Og da tror jeg oppdrettsnæringen kanskje er blant de absolutt beste svarene på hva man skal drive med i Norge etter at olje- og gassproduksjonen tar slutt.
– Hvis du ser på hva det er vi skal gjøre, da er det veldig lett å forstå at et slikt prosjekt på Utsira kommer til å involvere alt fra forskning og utvikling, til mange innenfor leverandørindustrien, lokale entreprenører, produksjon og logistikk. I Møre og Romsdal kommer de hos Artec Aqua til å totalprosjektere, i Oslo sitter det en del prosjektfolk fra både Dynabyte Consulting og Norconsult. Så skal vi ha smolt fra Sørsmolt på Sørlandet. Og mye av teknologien som vi skal benytte som f.eks. pumper, kommer også fra oljenæringen.
– Det illustrerer godt påstanden vår om at oppdrettsnæringen er et veldig godt svar på hva man skal drive med når olje- og gasseventyret er over.
Veien videre
Nå er altså reguleringsplanen laget og er innsendt til kommunen til førstegangsbehandling.
– Det blir jo det spennende å se hva vi får av kommentarer på den. Utsira kommune sier til oss de tror de skal klare å behandle reguleringsplanen i år. Så om vi er veldig optimistiske, og det ikke er noe å ta tak i, så kan man jo se for seg at dette er på plass i fjerdekvartal. Samtidig har vi jo laget en konsekvensutredning basert på det gamle regelverket, så kan det jo komme noen krav som vi ikke vet om, når det blir sluppet opp igjen for søknader.
Hjelmen legger til at de også har hatt en tett dialog med fylkeskommunen og andre sektormyndigheter underveis i prosessen.
– Men dere er relativt klare med å kunne sende den søknaden så fort dere får en mulighet til det?
– Ja, det er riktig, sier han.
