Norconsult er tungt inne i mange prosjekter. Også dette. 

– Vi har veldig stor tro på det som Norwegian Mountain Salmon skal til med, sier Andrine Litlekalsøy Aase og Odd Steffen Garvik fra Norconsult.

Norconsult er et selskap som leverer rådgivningstjenester innenfor alt fra bygg og eiendom til industri og akvakultur.

– Vi kan være byggerepresentant, eller vi kan være en totalentreprenørsrådgiver. Vi har etter hvert fått et veldig bredt innfall mot oppdrettsnæringen, og har hatt et sterkt økende fokus de siste tre-fire årene, forklarer Odd Steffen Garvik. Han er markedskontakt for region vest. I tillegg til å være gammel oppdretter fra Espevær.

Han sier at tidligere ble gjerne slike landbaserte akvakulturanlegg sett på som et hvilket som helst annet byggeprosjekt eller prosessanlegg.

– Men nå begynner det å endre seg. Det gir seg også utslag i våre ansettelsesprosesser og vi har fått en egen markedsgruppe på akvakultur. Akvakultur er nå en av fem industrisatsinger vi har. De andre er farmasi, olje og gass – i hovedsak baser – tradisjonell industri og grønn fornybar industri.

Laks i fjell: Et stort stykke arbeid nærmere en søknad

Over 40 i prosjektet

Norconsult har vært engasjert i prosjektet med NMS siden november/desember 2022.

– Det startet med marine undersøkelser i sjøen, og siden har det vokst. Så langt er vi over 40 stykk fra Norconsult som har levert over tolv ulike fagleveranser inn i dette prosjektet. Det sier Andrine Litlekalsøy Aase, som er oppdragsleder i Norconsult.

– Vi tror helt klart på dette konseptet, og vi har lyst til å være en bidragsyter for at konseptet til NMS blir et av de mest bærekraftige konseptene i verden innenfor lakseoppdrett. Det er våre klare ambisjoner, legger hun til.

Vannet er gullet

I første kvartal 2023 startet de med innledende hydrogeologiske under­­søkelser, og deretter marine under­søkelser. Etter hvert har dette blitt til en full konsekvensutredning som har munnet ut i en reguleringsplan.

Les artikkelen i siste utgave av magasinet

– Resultatene av de marine under­søkelsene viste at gullet der ute er vannet, sier Garvik.

Det gjelder både for vann inn og for vann ut.

– Utslippspunktet skal ligge på 30 meter i en undersjøisk dal, som gjør at den nordlige strømmen der øker veldig.

I prosessen studerte de ulike dybder på utslippspunktet, både 7, 30 og 51 meter.

– Vi så at vi på 51 meter begynte å få litt tidevannsstrøm som ga litt vannrekyl mot sør, noe som ikke er ønsket. Og så vil vi komme unna tarebeltet, som går ned til 25 meter. Naturmangfoldet har en stor verdi på Utsira, og da er det spesielt tareskogen som er veldig verdifull.

Så resultatet ble at nå vil senteret av den fem meter i diameter store utslippstunnelen munne ut på ca. 30 meter.

– Modellering av utslippet viser at det tynnes svært hurtig ut. Anlegget er så langt vest, og strømmen går så langt ut, at til tross for en veldig høy produksjon, mener vi at det vil gi i praksis null påvirkning på omgivelsene. Så vi har verifisert at det er en veldig god resipient, sier Garvik.

For vann inn, har man siden de første planene, senket punktet fra 30 til 50 meter.

– Det gir oss en minimumstemperatur inn på 7 grader, mot 6 grader før. Og så samtidig blir ikke vannet like varmt på sommeren.

Da er man også så dypt at strømmen går jevnt nordover, uavhengig av vind som kan snu overflatestrømmen i perioder.

– Undersjøiske dalformasjoner, gjør at strømhastigheten øker akkurat ved utslippspunktet. Derfor er det stort sett grovt materiale på bunn her, for alt finstoff er vasket bort, sier han.

Tror på «gammelsmolt»

Odd Steffen Garvik er som nevnt tidligere gammel oppdretter. Han har bl.a. en fortid i Brilliant Fiskeoppdrett på Espevær. Derfor kjenner han godt til «gammelsmolten» fra Sørsmolt, og det legges ikke skjul på at hans innspill er det som har fått NMS til å ville gå for denne fisken i sitt anlegg.

– Jeg har kjøpt mye Sørsmolt-fisk, også før Stein Helge Skjelde (dagens leder red.anm.) overtok. Vannet de bruker er basert på en naturgitt vannkilde med lave temperaturer. Det man har sett er at å gå fra 8 til 4 grader i den viktige utviklingsperioden i ferskvann, da blir hjerteform, nyrer og slimlaget mye bedre. Dette gir en robust fisk som vi mener bidrar vesentlig til god fiskevelferd og god tilvekst.

– Vi vet også fra produksjonsdata at fisken fra Sørsmolt viser en tilvekst i sjø som er svært god med en SGR på 170 i flere tilfeller.

Å gå bort fra de opprinnelige planene om hybridløsning på den minste fisken i NMS-anlegget til utelukkende gjennomstrømming, får de teoretisk ut via Skrettings veksttabeller at man får en noe lengre produksjonstid.

– Personlig tror jeg det vil gå andre veien. At vi vil få en raskere gjennomløpshastighet, enn det som var opprinnelig. I stedet for at vi nå har tatt den ned. Vi tror at produksjonshastigheten vil gå opp, men det må selvsagt verifiseres, understreker han.

– Denne fisken har ikke vært brukt på denne typen anlegg før. Den har gått i tradisjonelt oppdrett, legger han til.

Utsira kommune om NMS-planene:
– Alt vi vil ha

Hva blir konsekvensen av anlegget?

Norconsult har også gjennomført en konsekvensutredning. Her har de sett på effekter på støy, landskapsbildet, friluftsliv, kulturmiljø osv.

– Og ikke så overraskende så vil jo dette tiltaket ha overvekt av middels til svært stor negativ konsekvens. Det her er jo urørt område. Så alternativet vil jo alltid være verre enn å ikke gjøre noe, sier Litlekalsøy Aase.

Garvik legger til at ethvert tiltak, stort eller lite, ville gitt en negativ konsekvens på denne typen lokalitet.

– Ethvert tiltak her, fordi det er urørt natur, vil få en stor konsekvens. Og det er mye verdifull natur der ute. Tiltakene blir jo da selvfølgelig å minimere disse konsekvensene så mye som vi kan. Og tilbakeføre, sier Litlekalsøy Aase.

Derfor hadde anlegget ikke vært mulig å bygge der om man skulle hatt det åpent.

Men konsekvensutredningen forteller også om veldig positive ringvirkninger.

– Man skaper nye, nødvendige arbeids­plasser for Utsira, og genererer økte skatteinntekter til kommunen. Men også i forhold til økt utnyttelse av eksisterende tilbud og tjenester som foreligger på Utsira, vil de positive ringvirkningene av prosjektet være betydelige, sier hun.

– De ulike tiltakene som vi planlegger å iverksette vil jo legge til rette for at vi kommer til å bevare mye av de arkeologiske verdiene som er i området, og tilrettelegge for et nytt habitat for strandsonen. Samt bevare tare, hummer, krabbe og fisk. Og så selvfølgelig at det tilrettelegges for eksisterende turmuligheter og fritidstilbud i området. Så det vil jo skapes noe nytt på Utsira, det er jo det vi ønsker. Og at det samtidig skal følge FNs bærekraftsmål i å få til et bærekraftig lokalsamfunn der ute.

I tillegg så vil det der man må fylle ut i sjø, bli et naturlig habitat for f.eks. hummer, som er en sårbar art.

– Og heldigvis er taren veldig god på å komme tilbake, så lenge den har forhold for det. Og her blir det egentlig tilbakeført nesten til sånn det var før. Krabber og småfisk og annet vil jo få samme effekt ut av et sånt habitat, sier Litlsekalsøy Aase.