- Denne drøye stansen har en større samfunnsøkonomisk kostnad
Glen Bradley er klar på at regjeringen må få fortgang på tillatelsesstoppen de har innført for landbaserte anlegg. Han mener det ellers kan få store konsekvenser for videreutvikling av næringen.
Publisert
Sist oppdatert
Den 20. desember har det gått 365 dager siden regjeringen stanset behandlingen av landbaserte søknader i 180 dager.
Glen Bradley, styreleder i Rostein, skrev nylig i et LinkedIn-innlegg at det er bare i Norge man tar seg råd til å stanse en hel næring i et helt år og sikkert enda lenger.
- All lakseproduksjon er avhengig av smolt og søkestans for anlegg til smolt/postsmolt (unntak for RAS) gjør at man ikke får utviklet leveransekapasitet til matfiskproduksjon. En eksportnæring på 170 milliarder kroner i 2023 er på vent. Smolt trenger man til alle fem metoder for å få laks på bordet både konvensjonell, nedsenket, flytende lukket, offshore og landbasert oppdrett. Mitt syn er også at velferden vil kunne bedres med mer produksjonstid på land. Ingen i Norge tjener på å kaste mulig eksportvekst ut av vinduet. Kan vi ikke finne en løsning snart og ivareta vår ledende rolle som leverandør av sunn, grønn mat? Og få bedre fiskehelse på kjøpet?, skrev han.
Dobbelt-smell
Til LandbasedAQ utdyper Bradley at han mener at tiden er mer enn moden for at man får i gang igjen ordinære prosesser.
- Denne drøye stansen har en større samfunnsøkonomisk kostnad. Da stansen ble innført var vi nok mange som ble overrasket, men samtidig tenkte det lå en plan bak og at man kanskje var godt i gang med arbeidet. Nå har det straks gått ett år og for mange selskap betyr dette forsinkelser i prosjekt som kan skape vekst og arbeidsplasser. Ikke minst vil jeg tro at byggebransjen hadde ønsket velkommen flere smolt/landbaserte prosjekt ettersom boligbygging ser ut til å ha stoppet opp. For leverandørindustrien i akvakultur er denne langdryge stansen en dobbelt-smell som ble innført over natten under tre måneder etter det bråe varselet om grunnrenteskatt og de konsekvenser denne alene har fått for leverandørene, sier han.
- Hva mener du regjeringen bør gjøre nå?
- Generelt bør en strekke seg langt for å videreføre eksisterende forskrifter parallelt med at nye utarbeides. Stans er et dramatisk middel og advokater i SANDS hevder også det er ulovlig. Det må settes en dato for når man igjen skal kunne få behandlet sin prosjektsøknad. Man må sørge for at dette har prioritet og ressurser i departementet. Innleie av ekstern kapasitet til gjennomføring kan muligens være en løsning. Ettersom opprinnelig signal var seks måneder så er det ikke urimelig at næringen forlanger høy prioritering på arbeidet slik at i det minste de prosjekter som ikke ble vraket på grunn av grunnrenteskatten kan nå få sin sjanse til å bli realisert.
- Langt på overtid
Bradley sier at Norge har en verdensledende posisjon i dag innenfor lakseoppdrett, men påpeker at man opptrer tidvis som at man ønsker å gi denne plasseringen fra seg.
- For meg som har vært i havbruksnæringen hele livet og vært med på slitet med å bygge den opp, så er det frustrerende å se at vi ikke tilrettelegger for å skalere opp vårt nye lederskap innen landbasert matfisk. For tiden er jeg med-gründer i Ocean Gem som over nyåret har behov for å få behandlet en søknad om postsmolt og/eller matfisk på land. Men dette handler ikke om et enkelt selskap, men en hel industri. Ikke minst er jeg bekymret for manglende smolt-/postsmolt kapasitet inn mot motoren som er de konvensjonelle lakseprodusentene, sier han, og legger til:
- Nasjonale media har et konstant trykk på næringens utfordringer, men vi ser lite debatt rundt manglende leveranser på søknadsstans og miljøteknologiordningen – dette er altså langt på overtid og er av mange ansett som sentrale grep for å nettopp bedre den utfordringen som er rundt lus og fiskehelse i deler av næringen, presiserer han.
