Andfjord Salmon frykter funksjonskrav skal få tilbakevirkende kraft - Kan gjøre det umulig å bygge

Nærings- og fiskeridepartementets høring om, og forslag til, endring av forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften), hadde opprinnelig høringsfrist 30. august 2023 altså i går, onsdag. Fristen ble 10. juli 2023 utsatt, og ny høringsfrist vil settes senere. Så langt er ikke dette gjort.

Andfjord Salmon har levert en omfattende høringsuttalelse. Her trekker de gjentatte ganger frem behovet for forutsigbarhet og at funksjonskravene ikke må ramme de anleggene som allerede er bygget.

Ennå ingen avklaring om funksjonskrav for nytt landbasert regelverk

Tilbakevirkende eller ikke

De påpeker at det riktignok står i høringsforslagets punkt 7, 2 at “ Forslaget vil ikke påvirke anlegg som allerede har fått tillatelse”.

Men samtidig trekker de frem at de har den oppfatningen at det i Veterinærinstituttets brev til NFD av 21.06.2023, synes å være begrenset til å gjelde forskriftsforslaget § 7-2 a); anleggets fysiske plassering, med den følge at det i brevet langt på vei åpnes for at forskriftens § 7-2 b), kan og bør vurderes innført også for de som “… allerede har fått tillatelse”.

- Om NFD har ment å åpne for innføring av funksjonskrav med virkning for etablerte anlegg, eller om vi har tolket dette slik på bakgrunn av en utilsiktet formulering i høringen punkt 6, 1. har vi ikke forutsetninger for å mene noe om, skriver de.

Slik er forslaget til funksjons­krav for landbasert: Uenig med NFD om hvor godt 95 % RAS beskytter

Svært store økonomiske konsekvenser

Andfjord Salmon fastslår at konsekvensen av en innføring av funksjonskrav for anlegg som allerede er bygget, «kan være svært store både praktisk og økonomisk sett, og for enkelte anlegg nærmest umulig å oppfylle i ettertid, ikke bare økonomisk, men for alle praktiske formål også rent fysisk sett.»

- For anlegg som har fått innvilget tillatelse, men som ennå ikke bygget, er en usikkerhet knyttet til innføring av funksjonskrav i fremtiden svært problematisk. For de anlegg som har mulighet til å gjøre forberedende grep (fysisk design av anlegget) vil kostnadene kunne være svært store, ikke være tatt høyde for når anlegget i sin tid ble designet, og medføre at anlegget blir ulønnsomt eller så lite lønnsomt, at det ikke lar seg gjøre å få finansiert byggingen, skriver de.

- Med dette kravet vil vi bruke 23 millioner kWh mer

Økt energiforbruk

De skriver de mener det også er verdt å merke seg at et prosjekts lønnsomhet, og dermed muligheten for å få finansiering, ikke bare handler om økt kostnader til selve byggingen.

- Økte driftskostnader, særlig i form av et betydelig merforbruk av energi og redusert utnyttelse av produksjonsenhetene, reduserer lønnsomheten og dermed tilgangen til risikovillig kapital.

- Hvordan skal vi forholde oss til usikkerhet?

- Hvordan skal aktørene som er i full gang med prosjektering, og utbygging, forholde seg til en usikkerhet knyttet til om det kan bli innført funksjonskrav som anlegget ikke er designet for å kunne innfri? Skal de, der hvor det er mulig, ta store investeringer for å gi rom ettermontering av utstyr (som kanskje ikke er utviklet ennå), for det tilfelle at kravene blir gjort gjeldende (men som i motsatt fall vil være horribel sløsing)? Eller skal de ta sjansen på at kravene ikke blir innført, og dermed ta risikoen for at de i verste fall må stenge ned av økonomiske eller “fysiske” grunner?, spør de retorisk

- Departementet må ta hensyn til de små anleggene

Større forutsigbarhet

De trekker frem at et av kjernebegrepene i formålet med høringen er “større forutsigbarhet”.

- Vi ber derfor innstendig om at NFD oppfyller denne delen av formålet ved snarest å avklare spørsmålet innføring av funksjonskrav for anlegg som allerede har fått tillatelse, konkluderer de.

Oppsummering

• Andfjords høringssvar er som sagt omfattende, men de har også oppsummert sine høringsinnspill i en punktliste. De er som følger:
• Andfjord Salmon stiller seg bak forskriftsendringens formål om å bidra til en bærekraftig næringsutvikling, større forutsigbarhet for både næring og forvaltning, og en mer effektiv saksbehandling.
• Andfjord Salmon mener det er behov for presiseringer og korrigeringer av fakta fremstilt i høringen.
• Andfjord Salmon mener at gjennomstrømmingsanlegget som er utviklet av Andfjord Salmon, ivaretar de samme hensynene som arbeidsutvalget tilbake i 2015 la til grunn at RAS-anlegg innfridde – redusert risiko for rømming og lakselus, mindre bruk av legemidler, mindre utslipp av næringsstoffer, organisk karbon, kjemikalier og kobber.
• Andfjord Salmon er enig i forslaget til forskriftens § 7-2, 2. ledd, bokstav a.
• Andfjord Salmon er enig i at fiskevelferd og smitterisiko skal være bærende prinsipper i dagens matfiskproduksjon. Samtidige mener vi det er lite hensiktsmessig å etablere rammebetingelser som avgrenser betydningen av bærekraftig produksjon ned til et smittehensyn.
• Andfjord Salmon mener det er grunn til å vurdere om ikke dagens forvaltningsregime etter sektorlovene ivaretar hensynene bak St. meld. 16 og bærekraftig utvikling.
• Andfjord Salmon ber om at spørsmålet om innføring av funksjonskrav for anlegg som allerede har fått tillatelse, snarest avklares.