Savner et helhetlig system rundt slam

Slam fra oppdrettsanlegg inneholder energi og verdifulle næringsstoffer fra fôret, og denne bistrømmen kan benyttes til annen produksjon.

Turid Synnøve Aas er seniorforsker ved Nofima. I en artikkel i LandbasedAQ nr 1 (krever abonnement på magasinet), sier hun det nok varierer hvor mye slam som blir produsert ved oppdrettsanlegg i dag. Aas peker på at om lag 25–30 % av fôret er ufordøyelig og kommer ut av fisken som gjødsel.

For å få best mulig fôrutnyttelse gjøres det en del overfôring, og kanskje 5 eller 10 % av fôret blir spillfôr. Det betyr at 30–40 % av fôret ikke blir utnyttet av fisken. En ukjent mengde av dette er oppløste stoff eller små partikler, og særlig gjødsel går lett i oppløsning og blir vanskelig å samle opp.

Nofima har gjort målinger av slam i land­anlegg, og ved å beregne massebalanse så de at rundt 1/3 av materialet fra gjødsel og fôr ble samlet opp.

– Vi har ikke målt dette i sjøanlegg, og der er også teknologien på utprøvingsstadiet. I et sjøanlegg er fisken større og derfor er fôrpellets og gjødselpartikler større. Hvis slammet samles opp skånsomt kan det hende at en betydelig større andel av partiklene kan samles opp i sjøanlegg, forklarer hun i magasinartikkelen.

Savner helhetlig bilde

Seniorforskeren mener man har startet i feil ende og med feil fokus med tanke på teknologi og regelverk for slam. Hun savner at man ser på helheten i systemet og hvordan ressursene totalt sett kan utnyttes på best mulig måte.

– Bruk av energi til oppsamling og transport av slam blir ofte oversett og underkommunisert. Ikke minst bør det være et mål å utnytte fôrressursene til å produsere fisk heller enn å ha som mål å samle fôret opp som slam. Men dette er det ikke oppdretterne som styrer, dette er styrt av regelverk som oppdretterne og dermed teknologileverandører forholder seg til.

Hun synes utvikling av teknologi, fôr og fôringssystemer burde hatt som fokus at mest mulig av fôret skal bli til fisk.

– Det er ikke god ressursutnyttelse å bruke fôr til produksjon av biogass eller gjødsling av åkrer, påpeker hun.

Les hele artikkelen i LandbasedAQ nr 1 2024 (krever abonnement som inkluderer magasinet)